Har du noen gang ligget i senga og latt en liten fillesak spinne rundt i hodet og vokse seg så stor at karrieren, ekteskapet eller til og med livet er i fare?
For enkelte dager og netter er slik. Absolutt alt som kunne gått skeis, gjorde det: Du forsov deg, snøen hadde kommet overraskende, du hadde fortsatt ikke fått skiftet til vinterdekk og du kommer for sent til et viktig møte på jobben. Når dette er over, viser det seg at det er problemer med datamaskinen din. Da noen endelig fikk den i orden igjen, glemte du i alt stresset å sende en viktig presentasjon til en av firmaets viktigste kunder. Dette kommer du på midt på natta, og nå får du ikke sove. Hva skjer om sjefen din finner ut av dette? Du mister jobben. Du kommer ikke til å klare å betale alle lån. Kanskje du burde dra til kontoret nå? Men klokka er fire om natta. Etter en søvnløs natt, haster du til kontoret, og mailer presentasjonen. Du får et umiddelbart svar fra kunden, som gratulerer deg med en flott jobb.
Hva var problemet? Du var i hvert fall mer bekymret og stresset enn kunden, som sov godt. Du mistet rett og slett perspektivet. Livet er fullt av hindringer, vi opplever vanskelige situasjoner hele tiden. Dette gjør oss stresset, engstelige og enda verre: Deprimerte. Alle har en tendens til å overreagere, dra raske konklusjoner, lete etter syndebukker eller legge all skyld på seg selv-i større eller mindre grad. Om vi bare kunne sette problemene i rett perspektiv, å se dem for hva de er i virkeligheten. Det ville sannsynligvis gitt oss større arbeidsglede og bedre helse.
Evnen til å la ting prelle av, evnen til å hente seg inn igjen etter motgang er svært individuell, og det er en ferdighet som kan læres og trenes. På engelsk brukes begrepet resilience, og konsulentfirmaet Hay Group jobber med å få mennesker til å forbedre sin resilience factor. Bakgrunnen for sine teorier på dette området har de fra blant andre Dr. Martin Seligman ved University of Pennsylvania. Han forsket i tredve år på optimismens og pessimismens natur, og hvilke roller de spiller for den mentale helsen. For eksempel: Hvorfor hadde noen kreftpasienter, eller barn fra fattige kår, bedre evner til å hente seg inn igjen, mens andre med samme bakgrunn ikke gjorde det?
Å ha evnen til å hente seg inn igjen, er ikke det samme som å bli hardere. Et opphold i en militærleir, med bading i isvann og løping til krampa tar deg, under streng kommando av en sersjant, kommer ikke til å hjelpe. Løsningen er heller ikke mer selvdisiplin. Du må forstå at dine følelser og oppførsel er styrt av tankene dine. Hvis vi kan gjøre noe med måten vi tenker på, kan vi kontrollere våre følelser og måten vi opptrer på også. Prøv å tenke mer presist. Positiv tenking er bra, men ikke alltid konstruktivt. Å være vilt optimistisk, kan i likhet med negativ tenking, føre til problemer.
Funder på hva du sier til deg selv i motgang. Hva er det som gjør at du tenker negativt, eller upresist? Analyser hva som er den egentlige grunnen, eller beviset, for at du er ulykkelig eller sint. De fleste av oss har typiske tankefeller som det er fort gjort å gå i. Prøv å identifisere dem. Noen eksempler: I stedet for å bearbeide det som skjer rundt oss, tar vi snarveier og trekker raske konklusjoner. Vi lykkes ikke med alltid å skaffe og evaluere alle bevis. Vi forstørrer dem som passer våre forventninger og forminsker dem som er ikke passer inn. Det er lett å gjøre seg opp en mening på grunn av det vi føler i stedet for å basere dem på fakta. Og alle kan vi vel lese andres tanker?
Vi er gode til å finne ut hva som er det verste som kan skje. Mange har også evne til å finne det beste som kan skje. Ved å sette disse to scenariene mot hverandre, finner vi kanskje det som er mest sannsynlig at kommer til å skje. Av den enkle grunn at ting er sjelden så ille, eller så bra som de virker. Resilience kan hjelpe oss å være fokusert og rolig, i stedet for å bli overveldet av stress. Det kan hjelpe oss å bli en bedre kollega, vi blir mer produktive og får et bedre liv utenfor arbeidsplassen.
Kort om resilience:
Oversettes på norsk med evne til å hente seg inn etter motgang,evne til å sette ting i perspektiv.
Det er ikke en egenskap du enten har eller ikke har.
Du kan lære deg å være resilient, og trene på det.
Det er en egenskap du bruker på mange områder i livet, ikke bare i jobben.
Det er en måte å tenke på, som hjelper deg å gå videre i livet.
Det er en måte å være på, som gir deg flere valg.
Hvordan bli mer resilient:
1.Finn ut hva som stresser deg mest. Hva slags tanker har du i slike situasjoner, og hva er konsekvensene av dette? Når du er lydhør overfor tanker du gjør deg i stressede situasjoner, kan du begynne å sette ting i perspektiv.
2.Unngå tankefeller. Kan du ærlig si at du aldri trekker for raske konklusjoner, overdriver, tar ting personlig, legger skylden på andre eller generaliserer?
3.Kjenn din egen underbevissthet. Har du noen gang blitt overrasket over at din egen følelsesmessige reaksjon har vært for sterk? Det kan være noe i din egen underbevissthet som forsterker reaksjonen.
4.Har du en tendens til å si men tenk om, og forstørre hvert eneste problem til en katastrofe? Å se problemene slik de i realiteten er, å finne ut hva som er mest sannsynlig at kommer til å skje, hjelper deg å bruke energien på de riktige tingene.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
