Norsk landbrukssamvirke er en interesseorganisasjon for de bondeeide samvirkebedriftene i landbruket. Mest kjent er matvareprodusentene Tine, Gilde og Prior.Bedriftene har en samlet omsetning på ca 50 milliarder kroner og sysselsetter rundt 20.000 mennesker. Betraktet som et forretningsmessig system er landbrukssamvirket landets fjerde største økonomiske virksomhet. Bare Statoil, Norsk Hydro og Telenor er større. Som eiere står 50.000 bønder, og det er disse som står på valg til styrene i Landbrukssamvirket. De fleste av dem er menn. I dag er kvinneandelen i styrene på 23 prosent. Det vil de gjøre noe med.- Målet er en kvinneandel i styrene på førti prosent innen 2009, sier sjefkonsulent Brita Drangsholt Jaksjø som er prosjektleder for likestillingsarbeidet i Landbrukssamvirket. Arbeidet må være forankret i toppledelsen, men det viktigste er å få med seg grunnplanet i organisasjonen. Likestilling handler i stor grad om holdningsendringer. Derfor må vi jobbe systematisk og langsiktig, for å få med flere kvinner i styrene.
Et av midlene for å nå målet er mentorprogrammet Ta Grep. Det spesielle med et mentorprogram er at deltakerne får muligheten til å samarbeide med et annet menneske om sin utvikling over en lengre periode. De får en sparring-partner og en rådgiver som engasjerer seg. Valg av mentor, og hva som diskuteres i møtet mellom mentor og adept, tar utgangspunkt i deltakernes eget ståsted og utviklingsønsker. - Mange av deltakerne sitter allerede i andre styrer eller har verv i lokalpolitikken. De er ofte drivkrefter i lokalsamfunnet de kommer fra, men vil ta på seg større utfordringer. Målet er at de skal bli bedre rustet både faglig og personlig til å ta på seg tunge styreverv, sier opplæringssjef Wenche Lyngholm i Norsk Landbrukssamvirke. Kvinnene som deltar i programmet skal få økt kunnskap om styrearbeid. Det betyr både faglig og personlig utvikling, samt å bygge nettverk med andre kvinner som ønsker å ta på seg tyngre oppgaver. Programmet går over ett år. I tillegg til samtalene mellom mentor og adept, har de også felles samlinger. Deltakerne er håndplukket av medlemsorganisasjonene. - Hvorfor har dere valgt å ha egne styrekurs for kvinner?- Noen mener at hvis kvinner skal lykkes i styreverv, må de trene sammen med menn. Vi har valgt å spisse dette tilbudet mot kvinner for å vise at det er en kvinnesatsning, og fordi vi tror det er lettere for kvinner å bygge nettverk og diskutere vanskelige spørsmål i en kvinnegruppe, sier Lyngholm.
Et styreverv krever både kompetanse og selvtillit. Da er det nyttig å høste erfaringer fra en erfaren mentor. Aud Borge deltar på Ta Grep programmet i Norsk Landbrukssamvirke. Til daglig driver hun et gårdsbruk i Borre sammen med sin mann. I tillegg sitter hun i konsernstyret i Prior Norge og PEP (Prior Eggprodukter AS) og i revisjonsutvalget i Prior. Hun er med andre ord ingen nykommer på styrerommene, men ville likevel delta på Ta Grep for å få mer kompetanse i styrearbeid. - Jeg er veldig engasjert i organisasjonens arbeid, og derfor synes jeg det er interessant å delta på et nivå hvor jeg har mulighet til å påvirke utviklingen, sier hun. - Var det viktig for deg at dette var et program spesielt rettet mot kvinner?- Ja, jeg tror det er viktig å ha en kvinneprofil på et slikt program. De fleste som sitter i styrer er menn, og målet er å øke kvinneandelen. Da må kvinner både lære mer om hvordan styrer fungerer, samtidig som de må få mer selvtillit til å kaste seg frempå med sine egne meninger.
Mentor for Aud Borge er Nils Arild Steigedal. Han er direktør for organisasjon og kompetanseutvikling i Coop NKL, og har lang erfaring fra ulike styreverv. Motivasjon for å være mentor er å lære mer om Ta grep prosjektet. - Andelen av kvinner i styrene er lav også hos oss og kanskje er Ta Grep et konsept som vi kan bruke i vår organisasjon. Det å få flere kvinner inn i våre styrer er positivt også ut fra et forretningsmessig synspunkt. De fleste kundene våre er kvinner og da er det et paradoks at de fleste styrerepresentanter er menn, sier han.Aud Borge valgte ikke mentor ut fra et kjønnsperspektiv, men tror ikke det er en ulempe å ha en mannlig mentor.- Kanskje er det nyttig for meg å ha en mannlig sparringspartner. Det er tross alt en mannsverden vi deltar i nå vi sitter i styrer. Men den viktigste årsaken var at jeg ønsket en mentor med god kunnskap om dagligvarebransjen, fordi jeg ville lære mer om de mekanismene som gjelder der, sier hun.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
