Sykefraværet fordoblet på ti år

Administrerende direktør i bedriftsforbundet Tom Bolstad er talsmann for de små og mellomstore bedriftenes interesser, og han gir klare svar når vi spør han om det økende sykefraværet her i landet. Han mener at det er moralen det er noe i veien med, når flere og flere ikke ser sammenhengen mellom det å gå på jobb og skape verdier og den fordeling av velferd som skjer i samfunnet. Som samfunn mangler vi forståelse for at verdier skapes ved arbeid, og at det er disse verdiene som gir grunnlag for vår velferd. For den enkelte spiller det jo ingen rolle, man får den samme godtgjørelsen enten man er på jobb eller hjemme, sier han.Generelt er sykefraværet lavere desto mindre bedriftene er, og mange småbedrifter synes det er urettferdig at man skal betale for det høye sykefraværet i de store bedriftene. Hadde vi vært like friske på jobben som i 1994, hadde antakelig alle ressursbehov i sykehus, sykehjem og til barnehager vært dekket, sier Bolstad. Derfor er sykefraværet et stort problem. Det stjeler ressurser fra andre viktige områder i samfunnet.

Større lojalitet

Det er lettere å sykemelde seg i en stor bedrift enn i en liten, hvor det kan få store konsekvenser dersom du er borte, fortsetter Bolstad. Det er en betydelig utfordring for en liten bedrift med tre ansatte når en ansatt melder seg syk en morgen. Det betyr at en tredjedel av arbeidsstyrken er borte, og siden mulighetene for å skaffe vikarer er små, blir det mer arbeid og belastning på dem som er på jobb, misfornøyde kunder og lavere verdiskapning. Små og mellomstore bedrifter har høyere lojalitet, fordi de ansatte vet at hele produksjonen kan stoppe dersom de ikke kommer på jobb.

Gjør Norge dyrere

Store bedrifter som Oslo kommune har et sykefravær på 10 prosent. Med en arbeidsstokk på 30.000 betyr det at 3.000 er borte fra jobben hver eneste dag. Ferske tall viser at sykefraværet i internasjonale, store bedrifter som Norsk Hydro har et sykefravær som er sju ganger høyere her i landet enn i de 40 andre landene de har produksjonsanlegg. Dette er en del av kostnadsbildet, og det gjør at Norge er et mindre attraktivt sted å plassere arbeidsintensiv produksjon, sier informasjonsdirektør Tor Steinum i Hydro til TV2 Nettavisen. Ledelsen i Hydro peker på det faktum at både arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge har mindre press på seg for å få folk til å komme tilbake i jobb enn det som er vanlig i andre land.

Mange aspekter

Tema sykefravær er med jevne mellomrom oppe til debatt, og en avstemning i et debattprogram nylig svarte 75 prosent ja på spørsmålet om nordmenn har lav arbeidsmoral.Årsaken til det stigende sykefraværet har mange aspekter, og det er ikke alltid like lett å finne ut av hvem man skal være enig med, eller om man tør å være enige med noen i det hele tatt. Det dreier seg tross alt om sykdom - noe som kan ramme oss alle. Og hvilke friske mennesker uten legekompetanse kan vurdere andres fysiske eller psykiske lidelse? Om sykefraværet er høyt eller lavt i Norge, og hvem vi kan sammenlikne oss med, avhenger ofte av hvilke statistikker som blir brukt, og hvem som uttaler seg.

Dobbelt så syke?

Men er vi dobbelt så syke som for ti år siden? spør Tom Bolstad. Antall trygdede er nemlig fordoblet siden 1995, og i enkelte industrikommuner lever hele tjue prosent på trygd. Jeg mistenker at enkelte leger spiller på lag med dem som ønsker sykemelding eller uføretrygd, sier han. Bolstads løsning på det økende sykefraværet er kort sagt gulrot og pisk både for den ansatte og bedriften. Det må lønne seg å komme på jobb fremfor å være hjemme dersom du er litt dårlig. Bolstad får støtte av Trygve Hegnar, som mener at innføring av karensdag på lik linje med den de har i Sverige er en god løsning: Trekk i lønn den første dagen du er borte fra arbeid. Da dette ble innført i Sverige, satte den en dramatisk stopper for korttidssykefraværet. For de langtidssykemeldte vil det ikke spille særlig stor rolle allikevel. Terskelen og moralen er altfor lav blant enkelte når det gjelder å sykemelde seg, sier Hegnar.

Inkluderende arbeidsliv

Men både Hegnar og Bolstad møter sterk motbør. Overlege og spesialist Ebba Wergeland ved Universitetet i Oslo hevder at sykefraværet i Norge er helt normalt. Jeg var blitt skremt om vi hadde hatt et sykefravær på 0,7 prosent her i landet, sier hun. En virksomhet kan manipulere sykefraværstallene ved å si opp de sykeste, eller ved å sile vekk de jobbsøkerne som antas å ha svakest helse. De som blir til overs når den norske industrien stenger ned, blir uføretrygdede. Du blir ufør i forhold til de ledige jobbene som finnes på markedet. Men det viktigste er at vi heldigvis har et inkluderende arbeidsliv og et oppsigelsesvern her i landet. Det har også med rekruttering å gjøre: vi rekrutterer alle typer mennesker, og det er naturlig at vi har høyere fravær når vi inkluderer for eksempel mange eldre og kvinner i yrkeslivet. Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) har gode intensjoner, men den har en målkonflikt i seg: Ved å inkludere alle, kan sykefraværet bli høyere. Hvis vi virkelig ønsker å inkludere de eldre og kronisk syke i arbeidslivet, må vi også være villige til å betale prisen for det, i form av økt sykefravær, sier Wergeland. Hun mener at det største problemet med skoft, eller lav arbeidsmoral, er en myte, fordi korttidsfraværet har holdt seg stabilt de siste årene.Sykenærvær er et mye større problem enn sykefravær, og dette problemet vil øke dersom man kutter i sykelønnsordningen. Hvis vi innfører karensdager for arbeidstakere, vil de som har dårligst råd ikke ha råd til å bli syke. I Sverige har enkelte arbeidstakere begynt å ta feriedager i bruk.

Hvem skal arbeide?

For en frisk person i full jobb som en trives i, skal vi passe oss for å være for kritisk til at andre ikke er syke nok til å være hjemme. Men med 300.000 uføretrygdede, 100.000 sykemeldte og 100.000 arbeidsledige vil noen kanskje spørre seg: Hvem skal arbeide her i landet?