Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Bare halvparten fullfører på normert tid
Halvparten av bachelorstudentene bruker mye lengre tid enn normert og 20 prosent fullfører aldri.
Det er svært mange som tar høyere utdanning i Norge og andelen er økende. En tredjedel av alle nordmenn over år har utdanning på universitets eller høyskolenivå. I 2018 var det 278 000 studenter ved norske universiteter og høgskoler. Men mange sliter med å fullføre graden de starter på. Statistisk sentralbyrå har nylig publisert en artikkel om frafall i høyere utdanning på bachelornivå. Den viser knapt halvparten av nye studenter på bachelorutdanninger fullfører graden på normerte tid, det vil si tre år. Menn fullfører i mindre grad enn kvinner. Rundt 50 prosent av kvinnene fullfører sin bachelorgrad på normert tid, mens kun 43 prosent av mennene gjør det samme.
Andelen studenter som fullfører et treårig studium på normert tid, varierer mellom de ulike fagfeltene. Best ut kommer fagfeltet samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, etterfulgt av helse-, sosial- og idrettsfag. Innenfor disse fagfeltene fullførte henholdsvis 68 og 55 prosent av studentene på normert tid. I den andre enden finner vi økonomiske og administrative fag i tillegg til humanistiske og estetiske fag, hvor respektive 39 og 41 prosent var i mål på normert tid.
Det kan være mange grunner til disse store forskjellene, påpeker SSB forskerne. Blant annet viser forskningen at et fellestrekk for fagfeltene hvor studenter er best til å fullføre, er at de består av studier som ofte leder frem til en bestemt yrkestittel, som for eksempel sykepleier- og politiutdanningen. I slike studier er store deler av undervisningen gjerne obligatorisk, studentene får tett oppfølging fra sin utdanningsinstitusjon, og studiene er i større grad relatert til studentenes fremtidige yrke.
På de fleste fagfeltene er det studentene som var mellom 21 og 24 år da de begynte på studiene, som er flinkest til å fullføre. Typisk er fullføringstallene lavere jo eldre studentene var da de startet på graden. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og sannsynligheten for at studentene fullfører studieløpet. Sannsynligheten for å fullføre øker hvis studenten har foreldre som har gjennomført en utdanning på universitets- og høyskolenivå. Det er også en klar sammenheng mellom karakterene fra videregående og grad av fullføring av høyere utdanning. Når karakterpoengene fra videregående stiger, er det en klar økning i sannsynligheten for at studenten fullfører på normert tid. 38 prosent av studentene som har under 30 karakterpoeng fra videregående, avbryter studiene i løpet av fem år, mens dette kun gjelder 7 prosent av studentene som har 50 eller flere karakterpoeng.
At studentene ikke fullfører på normert tid på tre år, betyr ikke nødvendigvis at de faller fra studiet. Noen bruker bare lengre tid. Etter tre år er det 47 prosent som har fullført, mens andelen stiger til 65 prosent etter fem år. Etter ni år har nesten tre av fire fullført en bachelorgrad og ytterligere 4 prosent har fullført en annen høyere utdanning. Men nesten 20 prosent av alle som starter på en bachelorutdanning fullfører den aldri.