Varsling: En kompleks prosesss
Birthe Eriksen disputerer den 19. februar 2016 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold, jfr. arbeidsmiljøloven § 2-4(1). Med særlig vekt på varsling i aksjeselskap.»
Arbeidsmiljøloven inneholder tre bestemmelser som samlet regulerer arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold og retten til å bli beskyttet mot ulovlig gjengjeldelse.
En kompleks prosess
Avhandlingens problemstilling er spørsmålet om rekkevidden av arbeidstakers rett til å varsle om «kritikkverdige forhold», herunder hvilket potensiale varsling har som mekanisme for forebygging og avdekking av kritikkverdige forhold.
Studien påviser at nyere rettskilder særlig knyttet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet, synes å gi hensynet til å oppnå en effektiv avdekking av samfunnsskadelige forhold, økt gjennomslag ved utforming og tolkning av lovregulering av varsling.
Det tas til orde for å forstå varsling som en kompleks prosess som utvikler seg avhengig av hvordan varsler og varslingsmottaker opptrer i forhold til hverandre.
Avhandlingen hevder at lovgiver har etablert en «tre-nivåmodell» for varsling hvoretter betydningen av forsvarlighetsvilkåret i stor grad knyttes til det enkelte varslingsnivå. Den påviser også svakheter ved systemet som skal sikre et reelt varslervern.
Bør anerkjennes som en sikkerhetsmekanisme
En selskapsledelse vil være tilbøyelige til å betrakte varsling som en risiko i seg selv, på grunn av frykt for at informasjon om feil ledelsen er ansvarlig for, spres.
Avhandlingen viser at varslingsinstituttet i stedet bør anerkjennes som en sikkerhetsmekanisme der ordinære systemer for ledelse og kontroll svikter.
Den vidtgående varslingsretten omfatter brudd på etiske normer og styrker dermed legitimiteten av samfunnets interesser i virksomheters aktivitet. Skal varslingsinstituttet bidra til å fremme en forsvarlig organisering av private selskap, må temaet kobles tydeligere til selskapsretten.
(Kilde: UIB)
Birthe Eriksen (f. 1971) er født i Bergen og ble uteksaminert ved Det juridisk fakultet, Universitetet i Bergen, i 1997. Hun har praktisert som advokat frem til 2009 da hun ble universitetslektor og siden stipendiat ved Det juridisk fakultet. Hun har vært universitetslektor ved Norges Handelshøyskole siden juni 2015. Der arbeider hun med problemstillinger knyttet til eierstyring, etikk, korrupsjon og varsling. Hennes avhandlingsarbeid har vært finansiert av Finansmarkedsfondet og veileder har vært professor II advokat Filip Truyen.
