Hvordan forebygge muskel- og skjelettplager blant bygg- og anleggsarbeidere?

Nylig inviterte Arbeidstilsynet til webinaret «Forebygging av muskel- og skjelettplager i bygg- og anleggsbransjen». Det kom mange spørsmål fra seere underveis i sendingen, og her oppsummerer vi de viktigste spørsmålene og svarene.

Ni spørsmål og svar om muskel- og skjelettplager i bygg- og anleggsbransjen

1. Er muskel- og skjelettplager en utfordring i bygg- og anleggsbransjen?

Det er flere sykemeldinger på grunn av muskel- og skjelettplager i bygg- og anleggsbransjen sammenlignet med gjennomsnittet i Norge.

Omtrent 70 prosent av de som jobber i bransjen rapporterer om muskel- og skjelettplager den siste måneden. Over halvparten av disse mener at plagene helt eller delvis skyldes forhold på jobben. Det er spesielt smerter i rygg, hofte, knær og armer som peker seg ut i denne bransjen.

2. Hva er det viktigste virksomhetene kan gjøre for å forebygge?

Alle arbeidsplasser er unike. Hver arbeidsplass må derfor finne ut hvilke arbeidsmiljøtiltak som vil være riktige å iverksette i deres virksomhet. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet må være behovsbasert, kunnskapsbasert og systematisk implementert. For å komme frem til tiltak, må det gjennomføres en kartlegging og risikovurdering.

Kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for muskel og skjelettplager vil være viktig for å få gjennomført en god risikovurdering. Det er viktig å involvere ansatte, verneombud og tillitsvalgte i gjennomføringen av kartlegging og risikovurdering. Det lokale partssamarbeidet er en suksessfaktor for å komme frem til treffsikre tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager. Forebygging av muskel- og skjelettplager krever et systematisk og kontinuerlig arbeid, aller helst i forkant.

3. Hva er kravene til arbeidsgiver når man har arbeid som innebærer vibrasjon?

Arbeidsgiver skal kartlegge hvilket arbeidsutstyr som gir vibrasjoner, vurdere risikoen arbeidstakerne har for å få skade av vibrasjonene, og sette i verk tiltak for å redusere risikoen for skader.

4. Vil markering av vibrerende utstyr med trafikklysordning være et godt tiltak for å redusere vibrasjonseksponering?

Å markere verktøy kan være et aktuelt tiltak, men husk at brukstiden på et verktøy ikke nødvendigvis er den samme som eksponeringstiden. For eksempel så vil eksponeringstiden ved bruk av muttertrekker være kort, sammenliknet med brukstiden.

5. Hva kan hånd- og armvibrasjoner føre til?

Det kan gi HAVS, som er en forkortelse for hånd-arm vibrasjonssyndrom. Dette er en yrkessykdom, og omtales ofte som «likfingre» eller hvite fingre. Grunnen er nedsatt blodsirkulasjon. I tillegg kan det gi føleforstyrrelser og nummenhet.

Man kan også oppleve smerter og redusert funksjon i fingre og hender som kan gi problemer med å gjennomføre dagligdagse aktiviteter som å knytte skolisser, kneppe knapper og så videre. Ofte kan disse symptomene komme gradvis. Symptomene fremprovoseres ikke nødvendigvis av vibrasjoner, men av kulde. Det er derfor mange som opplever plager på fritiden, ute på tur med hunden for eksempel. Symptomene kan vare fra 20 minutter, men ofte lengre.

6. Hvilket ansvar har byggherren for at arbeidet legges til rette for å ivareta de ansattes helse?

Byggherren har en svært viktig rolle for at planleggingen og prosjekteringen av arbeidet legges til rette for å ivareta de ansattes helse. Formålet med byggherreforskriften er å verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider. Når en byggherre starter å planlegge, må man tenke på hvordan man kan legge til rette for at de involverte beholder en god helse. Byggherren og de prosjekterende må ta stilling til hvordan risikoen håndteres og hvilke tiltak som må på plass. I tilbudsgrunnlaget skal både risikogrunnlaget og tiltak synliggjøres slik at de involverte har mulighet til å vurdere dette på en god måte. Videre skal dette inn som spesifikke tiltak i SHA-planen.

7. Hvordan skal tillitsvalgte og verneombud unngå å blande rollene sine?

Verneombudet og tillitsvalgte har fortsatt sine respektive ansvarsområder. Tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, men også bistå medlemmer i enkeltsaker (for eksempel lønn eller konflikter). I det utvidede partssamarbeidet handler det om at verneombud og tillitsvalgte sammen med ledelsen bidrar med sin kompetanse og innsikt for å utvikle organisasjonen og forebygge arbeidsmiljøutfordringer.

8. Hva kan jeg få hjelp til av min BHT?

Bedriftshelsetjenesten skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. De skal bistå arbeidsgiver og de ansatte til å følge med og følge opp arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer.

9. Hva er bakgrunnen for ordningen med regionale verneombud?

Ordningen med regionale verneombud er opprettet av myndighetene i samarbeid med partene i arbeidslivet og finansieres av en årlig avgift som innbetales av virksomhetene i bransjene. Regionale verneombud skal være pådrivere for et godt og sikkert arbeidsmiljø, særlig i små og mellomstore virksomheter.

(Arbeidstilsynet/NTB Kommunikasjon)