Tar kampen mot falske nyheter
Hva gjør feil- og desinformasjon med mennesker i krise? Det er et av spørsmålene som forskere ved UiT stiller når de lanserer prosjektet FAKENEWS denne uken.
UiT Norges arktiske universitet er vertskap for en konferanse finansiert av Norges forskningsråd som handler om begrepene «desinformasjon», «tillit» og «motstandsdyktighet».
Konferansen lanserer oppstarten for prosjektet FAKENEWS som fordyper seg i handlingsmønsteret til mennesker i kriser og krisesituasjoner og ser spesielt på betydningen av økt feil- og desinformasjon.
– Det overordnede målet med FAKENEWS-prosjektet er å frambringe nye data om sivile roller i kriser for å utvikle et nytt rammeverk til å forutsi virkningen av desinformasjon i et samfunn, sier prosjektleder og professor Gunhild Hoogensen Gjørv.
Hun leder forskningsgruppa The Grey Zone som setter søkelys på ulike utfordringer rundt å forstå og adressere «gråsone» eller hybride trusler og krigføring. Konferansen knyttet til FAKENEWS tar for seg handlingsmønsteret til mennesker i krise og kriselignende situasjoner. Media er velkommen til å delta på konferansen.
Se hele programmet for lanseringen her!
Øker i omfang
– Falske nyheter er et begrep som ofte brukes om nyhetsliknende saker som virker ekte, men som prøver å fordreie fakta. Ofte ligger det en bevisst hensikt om å villede og forverre i stedet for å dempe en krisesituasjon. Falske nyheter er i ferd med å bli en demokratisk utfordring, sier Hoogensen Gjørv.
Lanseringen av FAKENEWS har fått en ytterligere aktualitet på grunn av situasjonen på grensa mellom Russland og Ukraina. Noen av spørsmålene forskerne ved UiT er opptatt av er om spenningen i Ukraina kan spre seg til nordområdene dersom konflikten utvikler seg? Hvilken betydning har falske nyheter i propagandakrigen vi nå opplever? Når er det tid for besinnelse?
– Den teknologiske utviklingen gjør at vi drukner i informasjon, og for folk flest blir det stadig vanskeligere å vite hva de skal tro på. I tilspissede situasjoner er sannheten det første offeret. De ferskeste eksemplene på dette finner vi i konflikten i Ukraina, sier Gjørv.
(UiT Norges Arktiske universitet/NTB Kommunikasjon)