Vi er mer bekymret enn før
Årets utgave av Helsepolitisk barometer viser, ikke overraskende, at nordmenn er mer bekymret for helsa enn tidligere. Samtidig oppgir hele tre av fire at det er viktigere at man får nødvendig helsehjelp, enn hvem som leverer hjelpen.
Større tilbøyelighet til å finne helsehjelp via digitale tjenester er også en tydelig tendens i undersøkelsen.
En av partnerne bak undersøkelsen, helsetjenesten Kry, er spesielt bekymret for utviklingen rundt mentalhelsa i Norge.
- Behovet for et sterkt og godt mentalhelsetilbud er mer prekært enn noensinne, forsterket av utviklingen vi ser under koronapandemien. Det er behov for mer kapasitet og mer innovasjon på dette feltet, om vi skal kunne håndtere etterdønningene vi vet kommer, sier Line Wulfsberg, psykolog og ansvarlig for psykologtjenestene i Kry Norge.
Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse som for sjette år kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Årets undersøkelse ble gjennomført fra desember 2020 til januar i år, med over 2000 respondenter.
- Det var særlig spennende å se på årets resultater, som viser med tydelighet hvordan koronapandemien påvirker befolkningens holdninger i helsespørsmål. Resultatet bekrefter det vi har sett på nært hold allerede, at den mentale folkehelsen utfordres i enda større grad, og den opptar enda flere, som en følge av pandemien, sier Wulfsberg.
Andelen respondenter som oppgir seg fornøyd med livet er redusert fra 73 til 67 prosent fra forrige undersøkelse til i år. Særlig aldersgruppene 45-59 år og de under 30 år bidrar til nedgangen. Nesten halvparten av befolkningen, 45 prosent, opplever dårligere livskvalitet som en følge av pandemien.
- Nedgang i livskvalitet over tid utgjør en risikofaktor for den mentale helsen, og et betydelig antall nordmenn vil kunne få behov for profesjonell oppfølging av mentalhelsa. Allerede før pandemien har vi sett at kapasiteten ikke svarer til behovet, og vi mener at digitale verktøy må være en del av løsningen for å møte etterspørselen fremover, sier Wulfsberg.
Nærmere én av tre respondenter, 29 prosent, oppgir i undersøkelsen at det ville vært enklere å oppsøke psykisk helsehjelp dersom hjelpen hadde vært tilgjengelig digitalt. Enda flere, 66 prosent, oppgir at det i større grad må prioriteres å utvikle det digitale helsetilbudet. Over halvparten av befolkningen, 51 prosent, tviler på at det offentlige helsevesenet er i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private helseaktører.
- Ingen ønsker seg en todelt helsetjeneste, men alle ønsker en best mulig helsetjeneste. Vi håper den politiske helsedebatten fremover ser på hvordan involveringen av private og digitale aktører kan bidra til det siste, uten at det drar oss i retning av todelingen ingen ønsker seg, sier Thorleif Jansen, medisinsk direktør i Kry Norge.
Spørsmål knyttet til frykten for et todelt helsevesen er noe som kartlegges grundig i undersøkelsen. Dette blir også løftet frem som et tema som kan komme til å prege valgkampen inn mot høsten. Kry ser dette i sammenheng med de mange utfordringene den norske helsetjenesten står overfor.
- I Norge er det knapt noen som ønsker seg en helsetjeneste hvor de privilegerte få får bedre tilgang og tjenester enn totalbefolkningen. Samtidig ser vi tydelig i undersøkelsen at befolkningen ser behovet for innsatsen fra private aktører, som kan bidra inn i den offentlige finansierte helsetjenesten, og som kan drive frem innovasjon og tilby kapasitet de offentlige aktørene mangler. Tre av fire respondenter oppgir at det er viktigere at de får nødvendig hjelp, fremfor hvor hjelpen kommer fra, sier Jansen.
(Kry/NTB Kommunikasjon)
