Det er lov å drømme
Det er lov å ønske seg en virkelighet som består av det beste du kan komme på, de herligste medarbeiderne, og rammebetingelser som går utenpå alt – det hadde vært fett bare å få alt på plass, samtidig og fullstendig!
Sjelden eller aldri blir det slik. For de fleste av oss er det så langt unna at vi ikke engang gidder å drømme, gidder å tenke tanken på hva som skulle ha innfunnet seg i en slik drøm, eller vært inkludert i et scenario der alle er «venner», «jobber for hverandre» og får belønning i form av «enestående utvikling og resultatframgang». Det ligner faretruende på en vellykket Disney-illustrert historie, langt, langt unna virkeligheten.
Men stopp der. Er vi i ferd med å miste alle illusjoner om en «bedre verden»? Er vi blitt så opptatt av det konkrete og reelle at vi ikke lenger evner å tenke oss til hvordan det både kunne og burde vært? Og hva skjer hvis vi ikke tillater oss å gå inn i en og annen ny boble med jevne mellomrom – vil vi da kunne bevege oss i retninger som ikke er definert av andre eller nesten er ferdigtenkt, ferdigtygd og ferdig utprøvd?
Det er noe av dette forfatter Oscar Amundsen, professor i organisasjonsforskning ved NTNU, griper fatt i med boken «Drømmeorganisasjonen». Han gjør faktisk mye mer enn å gripe fatt, fordi han evner å kombinere det å «drømme om» - i denne forstand å strekke seg etter, utvikle eller forbedre – med det vi allerede har og kjenner til. Ikke bare fra forskningen, men fra det virkelige liv.
Det er nettopp når Amundsen bruker hele sitt faglige register, all sin erfaring og den brede porteføljen av forskning fra inn- og utland, at grunnlaget for å vite hva man kan og bør strekke seg etter er på plass.
I tillegg fletter han inn historier om virkelige mennesker og utfordringer, det er case-fortellinger som gir både dybde og nyanser. Når han dessuten evner å bringe inn både lyst og mørkt, og ikke bare gir en ensidig forherligelse av det ene eller det andre, så blir dette innholdet til å stole på – og ikke minst lene seg på.
«Drømmeorganisasjonen» er så enkel å gå i gang med, så genialt organisert at den framstår rett og slett som både et oppslagsverk og en håndbok.
Oscar Amundsen mener at medarbeidere med sine åtte karaktertrekk kan være med på å utvikle organisasjoner som er gode på endring og innovasjon. Jeg tror på ham, og jeg håper virkelig at det er mange som allerede er i lederposisjoner som har lyst til å tilegne seg forfatterens metode. Likevel er det kanskje aller viktigst at de som kommer etter i løypa, og nye inn i ledelse av organisasjoner, blir gjort oppmerksomme på dette innholdet.