«Vi er jo bare vanlige folk – alle sammen»

PERSPEKTIV

NORDIS VIK OLAUSSON

Leder i næringsliv og idrett

Folk er folk. Når alt kommer til alt, er vi alle ganske like. Samtidig som vi er like forskjellige og ulike i bakgrunn, personlighet, kunnskap og interesser. Likevel er vi alle en del av folket! I vårt eget land. I vår del av verden.

Men i det øyeblikket vi setter et adjektiv foran ordet, skjer det noe i hodene våre. Vi leser og tolker det på forskjellig vis. Kanskje er det slik at vi er vanlige i én sammenheng og unike i en annen?

Språk er veien til forståelse og felleskap. Måten vi snakker på, uttrykker oss på, definerer oss som mennesker. Kanskje i større grad enn vi tenker over. Ordene finner gjenklang i egen forståelse og tolkning av ordet. Vel så mye finner det gjenklang i personlige erfaringer.

Å kommunisere kommer fra latin - communicare - og betyr «å gjøre felles». Hensikten er at vi skal gjøre oss forstått og forstå hverandre. I teorien enkelt å forklare, men i praksis kan det støte på mange overraskelser og ikke minst misforståelser.

I tillegg har enkelte grupper i samfunnet langt fra samme utgangspunkt eller forutsetninger til språk som oss, og mange av våre nye landsmenn møter store hindringer på veien frem mot å lære seg et nytt språk.

Et herværende politisk parti har valgt «vanlige folk» som sitt slagord foran årets stortingsvalg. Det har medført at andre partier undrer seg om ikke også de er i kategorien vanlige folk?

Jeg velger å tolke bruken av vanlige folk i denne sammenheng ment som vanlige arbeidsfolk, med vanlige lønninger og vanlige jobber. Det er ingen overraskelse at dette partiet har hatt «arbeid for alle» som en av sine viktigste kampsaker i alle år. Ved å legge godviljen til ser vi kanskje hvorfor de valgte denne parolen?

Likevel. Det er forståelig at dersom vi ikke sympatiserer med dette partiet, stiller oss spørsmålet: Hva er vi da? Noe nettopp en av mine sønner utfordret meg på forleden. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å argumentere for min forståelse for bruken av begrepet, uten at han kjøpte noen av mine fortolkninger. Til slutt sa han klokelig: Spørsmålet er like dumt som svaret! Så la vi det til side og kanskje har vi blitt en smule rausere begge to?

Språket vårt er i stadig endring og utvikling. Hvert år kommer det nye ord til og ord som ikke lenger er i bruk, faller ut. Språket speiler vår tid og naturlige justeringer oppstår. Språk er ikke bare ord og formuleringer. Måten vi uttrykker oss på viser vel så mye respekt, toleranse og dannelse.

Vi justerer også ofte språket vårt, avhengig av hvilke rammer vi befinner oss innenfor. Det offentlige språket betinger presisjon på en annen måte enn en avslappet prat med en god venn. Heldigvis.

Med far fra Hardanger og mor fra Lofoten har jeg sterke røtter i kultur og dialekter fra både Vestlandet og Nord-Norge. Det er berikende og mye humor gjemmer seg i disse kulturene.

Enkelte ord og begreper i for eksempel det nordnorske vokabularet faller ikke like naturlig inn her på Østlandet. Det er viktig å erkjenne at ikke alt slår like godt an i vår fortolkning, av for eksempel «hæstkuk», slik det benyttes i nord-norsk-kultur.

Intensjonen med valg av ord kan være både bevisst og ubevisst. Kommunikasjon på egne vegne er annerledes enn når vi kommuniserer på andres vegne. Vi er lojale mot arbeidsplassen vår, familien og vennene våre og idrettsklubben vår. Der er vi en del av noe som er større enn oss selv. Personer med høy integritet kjennetegnes blant annet gjennom nettopp valg av ord og omgang med sine omgivelser. Likeledes er dyktige retorikere mestere til å formulere seg så vi blir både bergtatt og entusiastiske. Ord er mer enn ord.

Uansett. Kommunikasjon og språk binder oss sammen. Samtidig som vi også må leve med at det finnes både språk og koder som er ukjent og uforståelig for oss. Med respekt og nysgjerrighet kan vi utforske og utvide vår forståelse av det ukjente og dermed øke både kunnskap og toleranse.

Bruken av begrepet «vanlige folk» var sikkert ikke ment å ekskludere andre fra å føle seg som en del av folket, men slik ble altså fortolkningen for noen. Moro for enkelte, mer irriterende for andre. Men ikke alvorlig nok til at vi lar oss fornærme. Vi er alle en del av folket!

Programlederen og forfatteren Erik Bye ble en gang spurt om hvordan han evnet å kommunisere så naturlig med alle lag i samfunnet? Hvorpå han resolutt svarte: Det finnes bare ett lag. Mennesker!

God sommer til alle vanlige, gode folk der ute!