Mentorprogram hjelper kreftoverlevere tilbake til jobb

Sykepleierne Lotta Våde og Ida-Marie Nilsen har startet et mentorskapsprogram som skal hjelpe kreftoverlevere tilbake i jobb – eller rett og slett hjelpe dem til å få tilbake livsgnisten og skape seg en bedre hverdag når kreftbehandlingen er over.

De to sykepleierne har begge mer enn 20 års erfaring fra kreftomsorgen og har opplevd at mange som er rammet av kreft ikke får den hjelpen de behøver når behandlingen er avsluttet.

- Mange føler seg ikke friske selv om de ikke lenger har kreft. De tror at de skal komme tilbake der de slapp, men slik er det ikke. Kreftoverlevere sliter ofte med å komme tilbake til et vanlig liv. Det er ikke uvanlig å føle at energien er borte og at man har mistet livsgnisten, sier Lotta Våde.

Våde og Nilsen har startet Kreftkompasset hvor målet er å legge til rette for medmenneskelig støtte, gode verktøy og målrettede aktiviteter for at personer behandlet for kreft skal finne sin vei videre i livet. Et viktig tiltak i Kreftkompasset er et mentorprogram for mennesker som har blitt behandlet for kreft. Mentorprogrammet har tidligere blitt drevet av Lotta Våde i regi av pasientforeningen Sarkomer. Seksten kreftoverlevere og like mange mentorer har deltatt i de to programmene som har blitt gjennomført.

- Målet vårt er at det skal bli fire mentorskapsprogrammer i året med ti deltakere og ti mentorer i hvert program, sier Ida-Marie Nilsen som har byttet jobb fra kreftsykepleier til headhunter i Borka Consulting.

Høsten 2019 skal de starte opp to nye programmer.

- Programmet varer i ett år og kreftoverleverne skal ha et prosjekt som de skal jobbe med gjennom året. Veldig ofte handler det om å komme tilbake i jobb, men det kan også handle om å komme i gang med trening eller få et større sosialt nettverk, forteller Våde.

Støttes av næringslivet

Programmene gjennomføres i samarbeid med næringslivet. I det pågående programmet deltar Aker BP, Aker solutions, AF-gruppen, Norconsult, Scandic og Thermofisher. I 2019 har også Veidekke takket ja til å delta i programmet.

- Bedriftene støtter en eller flere personer som fått behandling for kreft i ett år. I tillegg kan de bidra med en eller flere mentorer som skal støtte deltakeren med det han eller hun vil forandre i hverdagen sin. Det kan for eksempel være å komme tilbake i jobb, få et sosialt nettverk eller bli fysisk aktiv, sier Ida-Marie Nilsen.

Bedriftene bidrar økonomisk med 60 000 kroner for hver kreftoverlever de støtter. Av dette skal 50 000 dekke tre obligatoriske samlinger for mentorer og kreftoverlevere, samt en reise for deltakeren til Nepal for å besøke et bistandsprosjekt i regi av den norske bistandsorganisasjonen FORUT.

Utviklende for begge parter

Mentoren skal fungere som en person som kreftoverleveren får individuell støtte og oppbakking fra. Mentorene er ikke proffe hverken som mentorer eller på kreftsykdommen, men de skal for eksempel bidra med ideer, kontakter, erfaring og kunnskap. Våde og Nilsen mener at det ikke bare er kreftoverleveren som får muligheten til å utvikle seg gjennom programmet. Det gjør mentorene også.

- Mentoren skal følge opp en kreftoverlever i ett år. Det kan være utfordrende, men mest av alt meningsfylt, sier Ida-Marie Nilsen.

- Ja, mange mentorer opplever nok en personlig utvikling når de er støtteperson for en som har gjennomlevd en alvorlig sykdom, sier Våde.

Tre samlinger

Alle deltakere og mentorer deltar på tre samlinger. På samlingene får de blant annet undervisning om kreft, hva mentorskap er og avklaring av forventninger. Det blir også tid til samtaler mellom den enkelte mentor og deltaker og egne gruppesamtaler for henholdsvis mentorer og deltakere. Da får de mulighet til å utveksle erfaringer om mentorrollen og diskutere det som kan være utfordrende.

- Du skal alltid føle deg trygg på at som mentor står du ikke alene. I hver gruppe er det en støttegruppe som er tilgjengelig for mentorene. Det er en lege, sykepleierne, og en veileder som skal være veileder både for mentoren og kreftoverleveren. Disse er alltid tilgjengelige, sier Nilsen.

- Vi trodde at vi skulle få mye telefoner, men det har vært veldig lite. Men vi ringer også mentorene for å få vite hvordan det går. Kreftoverleveren må også skrive dagbok som skal leveres inn fire ganger i løpet av året. Dette er både for at vi skal få vite hvordan det går, men også for at det er en god mulighet til å sette seg ned å reflektere, sier Våde.

Hvert par finner sin måte for hvordan mentorskapet skal være og hvor de skal møtes. Men de skal snakke sammen minst en gang i måneden i tillegg til samlingene. De fleste gjør mye mer, men det er minimum, ifølge Våde og Nilsen.

Reiser til Nepal

Samtlige kreftoverlevere, og de av mentorene som ønsker det, deltar på en reise til Nepal eller et annet sted hvor den norske bistandsorganisasjonen FORUT har prosjekter. Der besøker de barnehjem og sykehusavdelinger.

- Tanken er at deltakerne skal tørre å komme ut av sin komfortsone og oppleve mestring. FORUT får 10 000 av de pengene som bedriftene betaler. Og pengene går direkte til hjelpeorganisasjonen lokalt, sier Våde.

- Erfaringene er at dette er en tankevekkende og lærerik reise for både mentorer og deltakere. De får en økt forståelse av seg selv i møte med andre som er i vanskelig situasjon, sier Ida-Marie Nilsen.

- Reisen gjør noe med felleskapet, parene og gruppen. Ofte kommer de hjem og tenker at nå er det de som må gjøre noe for å hjelpe de som sliter og har det enda vanskeligere enn dem selv.