Når mobbing går på helsa løs

Artikkelen har stått på trykk i Personal og Ledelse nr 8/2014. Bestill abonnement på Personal og Ledelse her

Arbeidsgivere bør ha en klar policy for hvordan mobbing skal håndteres, sier Morten Birkeland Nielsen som er forsker ved STAMI.

Mer enn én av ti norske arbeidstakere utsettes for trakasserende handlinger på jobben og nesten 5 prosent opplever at de blir mobbet. Professor Morten Birkeland Nielsen er en av de fremste ekspertene på mobbing i Norge. Han tok doktorgraden på temaet ved Universitetet i Bergen og har fortsatt å forske på feltet i ettertid. Nå jobber han ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i Oslo og har nylig gjort en systematisk gjennomgang av mye av det som finnes av forskningen på området. En slik metaanalyse gir et høyt antall respondenter, i dette tilfellet 78 000, og gir dermed et godt grunnlag for å trekke konklusjoner. Morten Birkeland Nielsen peker på at mobbing er et alvorlig problem både for samfunnet, arbeidsplassen og den som blir mobbet.

– Mobbing er i første rekke svært problematisk for de som blir utsatt for dette, og forskning indikerer at mobbing kan føre til psykiske og fysiske helseproblemer. Dette kan igjen medføre sykefravær. Mobbing på arbeidsplassen er også negativt for kollegene som observerer det som skjer, for samfunnet og for den enkelte virksomhet der mobbingen forekommer, sier han.

Vanlige negative helseeffekter av mobbing er angst, depresjoner, stress, søvnproblemer, hodepine og mageproblemer. Mange sliter også med skamfølelse og dårlig selvaktelse. Helseplagene kan sitte i lenge etter at mobbingen har opphørt. For noen blir konsekvensen at de ikke klarer å komme tilbake til arbeidslivet.

Hva er mobbing?

Mobbing i arbeidslivet, slik man bruker begrepet innen forskningen, dreier seg om situasjoner hvor en person over lengre tid føler seg utsatt for negativ behandling av én eller flere andre personer, uten at vedkommende klarer å forsvare seg mot disse handlingene.

– Det er altså ikke snakk om enkeltepisoder og konflikter, men noe som vedvarer over tid og der den som mobbes føler seg underlegen i situasjonen og har vanskelige for å forsvare seg, sier Birkeland Nielsen.

Mobbingen kan være utspekulert og ta mange former, men den inneholder ofte elementer av for eksempel krenkende oppførsel, baksnakking, sladder, utskjelling eller fysiske overgrep. Det kan også være mobbing som ligger til grunn hvis en person blir utsatt for vedvarende kritikk av arbeidsinnsatsen eller på permanent basis blir satt til oppgaver som han er klart overkvalifisert til å gjøre.

Vanskelige gråsoner

Men definisjonen av mobbing kan reise noen spørsmål som ikke er så enkle å svare på i en del tilfeller. En HR-sjef må kanskje ta stilling til om gjentatt kritikk mot en medarbeider er mobbing eller rettledning. Satt litt på spissen: Er medarbeideren for sensitiv og tolker ting i verste mening - eller er lederen faktisk en mobber?

– For å vurderer hva som er mobbing må vi se på selve handlingene, altså hva som faktisk har hendt, sier Birkeland Nielsen.

– For eksempel må man regne med å få kritikk en gang i blant i et arbeidsforhold. At det skjer ofte og over tid, og på en måte det er vanskelig å forsvare seg mot, er imidlertid sjelden påregnelig. Mitt råd er at ingen mobbesak skal avvises før den er undersøkt og fulgt opp.

Gir mobbing økt sykefravær?

Selv om forskningen viser sammenheng mellom mobbing og helseproblemer, er det ikke påvist en like tydelig sammenheng mellom mobbing og økt sykefravær. Dette er et paradoks, fordi vi vet at helseproblemer ofte medfører sykefravær. Morten Birkeland Nielsen peker på flere sannsynlige forklaringer til at dette ikke kommer tydelig frem i forskningen på mobbing, blant annet at studiene ikke måler helseeffekter over tid.

– En svakhet med tidligere forskning er at de fleste studiene er basert på tversnittsdata. Det vil si at mobbing og helse er målt samtidig. Slike tversnittsstudier gir ikke informasjon om langtidseffekter og årsak-/virkningsforhold. Forskningen gir derfor ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om hvorvidt mobbing forårsaker sykefravær. Vi trenger rett og slett mer forskning på området, sier han.

Viktig med sosial støtte

Konsekvensene av mobbing har sammenheng med alvorlighetsgraden i mobbingen, og hvordan mobbingen oppleves av den som blir mobbet. Men også andre forhold på arbeidsplassen har betydning.

– Spesielt viktig er det at den som blir mobbet ikke blir stående alene uten sosial støtte fra kollegene. Det å føle seg ekskludert er en av de viktigste faktorene for helseplager på jobben.

Hvis den sosiale støtten er liten og mobbingen graverende nok, vil selv robuste personer kunne få alvorlige problemer. Morten Birkeland Nielsen mener at arbeidsgivere må ha en klar mobbepolicy og gripe inn når det er mistanke om mobbing.

– Det er viktig med tidlige tiltak mot mobbing. Arbeidsgiver må ha en klar policy for hvordan man griper inn, hvem som skal kontaktes og hvordan man følger opp. Ansatte og ledere må vite hva de skal gjøre hvis de opplever mobbing. Da har man et godt grunnlag for å få bukt med problemet, sier han.