Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Trening halverte sykefraværet
Trening på arbeidsplassen fremmer ikke bare den enkelte medarbeiders helse og trivsel, men reduserer også korttidsfraværet og øker produktiviteten.
(Ill.foto: Colourbox)
Trening i arbeidstiden betaler seg – både for den enkelte medarbeider og for virksomhetene, skriver Syddansk Universitet på sine nettsider. Det er forskning utført ved dette universitetet i Odense som kan dokumentere disse resultatene.
Målbare resultater
Just Bendix Justesen forsker i fysisk aktivitet og helse i arbeidslivet og har undersøkt effekten av trening i arbeidstida blant 400 kontoransatte i den offentlige og private sektor.
I to år trente halvparten av de ansatte én time hver uke sammen med idrettsstudenter fra universitetet, og forbedringene kunne måles: Etter et år var de ansattes helse, blant annet kondisjon og blodtrykk, forbedret betydelig, og samtidig hadde korttidsfraværet falt med 56 prosent og produktiviteten økt med 10 prosent. På den annen side var det ingen målbare endringer hos de ansatte som ikke deltok i prosjektet.
Et pluss for virksomhetene
Trening er også positivt for virksomhetene selv, påpeker Justesen.
– Viser treningen effekt på bunnlinja? Det korte svar er: Ja. Det er store kostnader forbundet med det, men hvis man regner med forbedringer i korttidsfravær og produktivitet, får virksomhetene pengene tilbake, sier Justesen.
Ikke nok med treningsinstruktører
Treningsaktiviteter på arbeidsplasser dør ofte ut etter et halvt års tid, fordi de ifølge Justesen ikke blir satt i gang godt nok. Noen arbeidsplasser tror at det er nok å ansette treningsinstruktører til å stå for treningen, men det krever en større investering.
– Hvis man tror at det skjer en kulturell forandring bare ved å hyre inn folk, så er man veldig naiv. Det krever en annen faglighet og forståelse for prosjektledelse og implementering, sier forskeren, som derfor anbefaler virksomhetene å ansette en egen ansvarlig person til å forestå den delen.
Helseambassadører
Også såkalte helsesambassadører kan bidra til å gjøre trening til en naturlig del av arbeidsuka, viser avhandlingen. Helsesambassadører er vanlige medarbeidere som har i oppgave å formidle kunnskaper om helse og trening videre til kolleger og motivere dem til å delta i treningsaktivitetene.
– En nær kollega er flinkere til å forankre slike tiltak fordi det er større tillit mellom kolleger enn til en leder eller helseekspert, sier Justesen.
Han tilføyer at det likevel krever backing fra ledelsen og mellomledere som skal lage mål og rammer, støtte de ansatte underveis, følge opp og i det hele tatt skape en kultur omkring treningen.