– Vi må bruke tiden fremover på å ruste folk bedre for arbeidslivet etter at koronakrisen er over. Derfor oppretter vi nå flere skreddersydde utdanninger og opplæringstilbud for kriserammede næringer og deres ansatte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Helt ferske tall viser at det er over 400 000 arbeidssøkende registret hos NAV. Det er den største økningen noen sinne i løpet av én måned. Derfor har Stortinget bevilget 150 millioner kroner til tiltak for at flere av de som er permitterte kan få påfyll og utdanning. Dette følges også opp av regjeringen som legger ytterligere 40 millioner inn i tiltak.
– Vi står i en alvorlig situasjon. Vi har den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig. Det er vanskelige tider for mange, særlig for dem som er permitterte eller har mistet jobben og nå er bekymret for fremtiden sin, sier Asheim.
Hele næringslivet er rammet, men noen bransjer er mer utsatt enn andre. For eksempel har over 65 prosent av alle frisører og over halvparten av alle ansatte i reiselivet søkt om dagpenger. Mange butikkmedarbeidere er også rammet. Etterspørselen etter opplæring og utdanning øker under kriser. I tillegg vet vi at risikoen for oppsigelse eller permittering er størst for arbeidstakere med lav inntekt og lite utdanning. Dette problemet står Stortinget og regjeringen sammen om å finne løsninger på.
– For å motvirke konsekvensene av den økonomiske krisen legger regjeringen nå frem en rekke tiltak rettet mot arbeidsledige og permitterte som trenger mer utdanning og opplæring, sier Asheim.
Dette er kompetansepakken - totalt 190 millioner kroner:
– Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og jeg hatt møte med partene i arbeidslivet, og er nå i gang med å endre regelverket slik at de som mottar dagpenger kan delta i korte opplæringstilbud samtidig, sier Asheim.
– I løpet av de siste ukene har rekordmange blitt permittert, og noen har også mistet jobben. Det er fornuftig å bruke permitteringstiden til å øke kompetansen for de ansatte. Dette er bra både for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
– Regjeringen legger nå 100 millioner kroner på bordet og inviterer organisasjonene i arbeidslivet til å samarbeide om å utvikle seks nye bransjeprogrammer for kompetanseutvikling. Vi utvider også det eksisterende bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen. Det betyr at de som jobber i disse utsatte næringene nå kan få nødvendig kompetansepåfyll for å komme sterkere ut på andre siden, forklarer Asheim.
Bransjeprogrammene er skreddersydde utdanningstilbud som utvikles i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det er et spleiselag hvor staten betaler for at det utvikles og drives relevante tilbud ved fagskoler eller universiteter og høyskoler. Mens bedriftene og den enkelte ansatte investerer sin tid. Det er arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som sammen definerer hvilken utdanninger og opplæringer som er relevante i sine bransjer.
Dette er de nye bransjeprogrammene:
For å forebygge at ufaglærte nå faller utenfor arbeidslivet er det også satt av 20 millioner kroner ekstra til opplæring gjennom det som kalles "Fagopplæring i Kompetansepluss arbeid".
– Dette skal bidra til at flere får den opplæring de trenger for å kunne ta fagbrev. Målgruppen er arbeidstakere med lang arbeidserfaring, men som mangler teorien og det formelle papiret i hånden, sier Asheim.
Ordningen er vanligvis rettet mot ansatte og opplæringen skjer på arbeidsplassen.
I denne utlysningen vil ordningen tilpasses slik at også permitterte kan delta.
Regjeringen setter også av 50 millioner kroner til mer nettbasert opplæring. Utdanningsinstitusjoner kan søke om midler til å gi digitale tilbud til arbeidsledige og permitterte, og pengene lyses ut i et samarbeid mellom Kompetanse Norge og Diku.
– Målet er å gi penger til tilbud som kan komme raskt i gang. For de som er permitterte og ledige er det viktig å få på plass tilbud ganske raskt, slik at de kan komme i gang med kompetansepåfyll så fort som mulig, sier Asheim.
I tillegg setter regjeringen av 20 millioner kroner til at universiteter og høyskoler kan gi plass til flere på eksisterende utdanninger. Universiteter og høyskoler gjennomfører nå vårens undervisning og eksamen digitalt. Diku og Kompetanse Norge vil raskt kartlegge hvilke høyskoler og universiteter som har relevante eksisterende tilbud som kan åpnes opp for de med behov.
– Alle disse krisetiltakene er en del av regjeringens kompetansereform. Koronakrisen illustrerer at uventede endringer kan komme brått på. Gjennom kompetansereformen har regjeringen etablert ordninger for å støtte kompetanseutvikling som vi kan vi skalere opp, slik vi nå gjør i møte med denne økonomiske krisen, sier Asheim.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
