Skal evaluere regelverket for opptak til høyere utdanning
Bidrar ordningene med tilleggspoeng og kvoter til at universiteter og høyskoler rekrutterer de studentene som er best egnet til studiene?
Nå skal regelverket som ligger til grunn for rangeringen av søkere til høyere utdanning skal evalueres og vurderes. Det er karaktersnittet fra videregående skole som utgjør grunnlaget for poengsummen man søker høyere utdanning med, men i tillegg kan søkerne få tilleggspoeng for alder, annen utdanning, kjønn, realfag og språk. Nå skal det forskes på om opptakssystemet fungerer godt nok.
–Vi ønsker å vite mer om hvilke effekt ordningene med kvoter og tilleggspoeng har og om opptakssystemet generelt bidrar til at vi rekrutterer de studentene som er best egnet til de ulike studiene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som har fått oppdraget. De skal blant annet se på:
- Hvordan regelverket påvirker søkermassen til universiteter og høgskoler
- Om tilleggspoeng har noen effekt på gjennomføringen av studiene og kvaliteten på kandidatene
- Hvem som når frem til de mest attraktive studieplassene ved universiteter og høyskoler
- Om dagens opptakssystem legger til rette for en rask gjennomføring av utdanningsløpene.
- Se det norske regelverket i lys av hvordan opptak til høyere utdanning gjøres i andre land.
–Vi er i gang med en helhetlig gjennomgang av regelverket for rangering, noe som inkluderer alle kvoter og tilleggspoeng i systemet for opptak. Resultatet av gjennomgangen vil kunne få effekt tidligst ved opptak til studieåret 2020/2021, og resultatet fra undersøkelsen til NIFU vil bli tatt med inn i dette arbeidet, sier Nybø.
Rapporten skal etter planen leveres i starten av 2020.