Frykter bedriftsdemokratiet smuldrer bort
1 av 2 sjefer rådfører seg ikke med sine medarbeidere i forkant av endringer og nedskjæringer, viser nye tall. – Dette er skadelig for arbeidsmiljøet og bedriftsdemokratiet, og kan på sikt også hemme effektivitet og lønnsomhet, advarer Jan Olav Brekke i Lederne.
Jan Olav Brekke i Lederne.
Bare halvparten av norske virksomheter som igangsetter rasjonaliseringstiltak inviterer de ansattes tillitsvalgte til drøfting. På én av fire arbeidsplasser blir ikke en gang de tillitsvalgte forhåndsinformert om slike tiltak.
Dette avdekkes i Norsk Ledelsesbarometer, som utføres av kunnskapssenteret De Facto på oppdrag for organisasjonen Lederne. Over 3000 mellomledere fra hele landet deltok.
Smuldrer bort
Forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke, frykter at det særnorske bedriftsdemokratiet er i ferd med å smuldre bort. Han påpeker at mange bransjer og virksomheter med raske skritt beveger seg vekk fra en av styrkene i det norske arbeidslivet, nemlig trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten.
– Halvparten av norske bedrifter bryter hovedavtalen i arbeidslivet, der drøftingsplikten er nedfelt. Trepartssamarbeidet er ikke perfekt, men det bør ikke hives ut av vinduet til fordel for tankegods som er fremmed for vårt samfunn og vår kultur. Det er en beklagelig, skremmende og negativ utvikling som vi må stoppe, sier Brekke.
Flere autoritære ledere
Han påpeker at autoritære styringsmodeller dukker opp på stadig flere arbeidsplasser. Her erstattes tillit og engasjement med målinger og kontroll. – Jeg tror en del arbeidsgivere på sikt vil merke at dette ikke er så smart. Mer kontroll og mindre medbestemmelse bygger ned lojalitet, initiativ og entusiasme. Da kan man ende opp med ansatte som kun gjør en innsats der de vet de blir målt, sier Brekke.
Ifølge rådgiver Stein Stugu i De Facto antyder Ledelsesbarometeret at det er blitt vanskeligere for arbeidstakere å varsle om kritikkverdige forhold. Dette til tross for at arbeidsmiljøloven skal gi varsleren beskyttelse mot gjengjeldelser og straff.
Knebler kritiske røster
– Det store flertallet av våre informanter ønsker nå å være helt anonyme, og det gir et økende demokratisk problem når vi skal vurdere tilstanden i norsk arbeidsliv. Lojalitetsbegrepet tolkes så stramt av mange ledere at kritiske røster strupes. Vi har sett mange og skjerpede konflikter rundt lojalitet den siste tiden, blant annet i Ryanair, Norwegian og Statoil samt i helsevesenet og skolen, forteller Stugu.
Jan Olav Brekke i Lederne påpeker at varslere gjennom å kaste lys over kritikkverdige og ofte straffbare forhold faktisk utfører en lojal handling overfor både arbeidsgiver, kolleger og samfunnet for øvrig. Mange toppledere anser likevel varsleren som illojal, og det kan få store konsekvenser å stå fram med kritikk.
– Arbeidsgiver er forpliktet til å legge til rette for at varsling kan skje på en trygg måte. Likevel opplever varsleren ofte å bli direkte eller indirekte straffet. Vi kan dokumentere flere tilfeller der varslere i ettertid har gått glipp av for eksempel lønnsforhøyelser og avansement, sier Brekke.
(Pressenytt)
