PERSPEKTIV NORDIS VIK OLAUSSON
«Både og» som kompass
VI kommer sjelden langt med «enten eller»-tenkning! Engasjement er viktig. Utviklende og meningsfylt. Og ikke minst nødvendig for at vi sammen kan bidra til å forme det samfunnet vi tror og mener er til det beste for oss.
De fleste av oss lærer og erfarer underveis og ser ikke lenger verden eller utfordringer i samme svart/hvitt-lys som vi kanskje gjorde i tidligere faser i livet. Men vi er helt avhengig av unge menneskers levende puls og mot for å forstå og lese det samfunnet vi alle er en del av. «Både og» blir et viktig kompass.
MEN kommunikasjon og samhandling kan være krevende uavhengig av alder og erfaring. Media, og ikke minst sosiale medier, trigger engasjementet i oss og fristelsen til å uttrykke seg fritt. Gjerne der og da. Korte overskrifter og utdrag fra en mer helthetlig fremstilling starter ofte debatten.
Faren er at vi går oss vill og nyansene blir borte. Det er fort gjort å sitte igjen med en følelse av at man enten er for eller imot. Risikabelt vil noen tenke, og avstår fra å kaste seg inn i debatten.
I politikken synes dette svært viktig å være oppmerksom på. Et feil ord, en upresis kommentar eller tolkning av kroppsspråk, blir fort brukt for alt det er verdt.
Men er det slik vi vil ha det? Ønsker vi å spore av viktige debatter på bakgrunn av slike til dels smålige anledninger?
Vi har alle vært vitne til frustrerende debatter hvor det synes viktigere «å ta» hverandre enn å fremme eget syn.
JEG har vært heldig og blitt kjent med mange dyktige personer gjennom arbeid og frivillighet. De beste har tydelige fellestrekk ved seg. De har evnen til å beskrive en situasjon, en utfordring eller et bilde, med innsikt og respekt der det er ulike syn som skal forenes. En egenskap som bidrar til å starte diskusjoner med raushet og som unngår at man går rett i strupen på hverandre.
Samme mekanismer gjelder på flere nivåer i livene våre. På hjemmebane. På jobben. Blant venner. I foreningslivet. Hva kjennetegner gode og trygge miljøer? Kan vi trekke noen fellesnevnere? De fleste av oss er opptatt av å bli sett og hørt. Så hva betyr egentlig det?
Ofte betyr det ganske enkelt ikke å bli misforstått eller feiltolket. I en av mine første lederroller hadde jeg en klok leder som hvisket meg mange velmenende ord, uten å gi direkte råd. Siden erfarte jeg at det er en kunst i seg selv. Det vet vi som i vår iver fristes til å gi råd, i stedet for å motivere unge ledere til selv å stille seg spørsmålene og finne løsninger.
MÅTEN vi starter samtaler på blir ofte avgjørende for klima videre. Innenfor kommunikasjon snakker vi ofte om tretrinns-trappa. Starter vi med en påstand, oppstår det et naturlig behov for å forsvare seg. Starter vi med å argumentere for vårt syn, går den andre parten i beredskap og argumenterer for sitt syn. På det tredje trinnet starter vi med å beskrive situasjonen og inviterer den andre til å komme med sitt syn på saken.
Å diskutere med et åpent sinn virker forløsende. Du kjenner trygghet i situasjonen og argumenter bringes til torgs uten å bli feid av banen. Når beslutninger tas har vi vært med på reisen og kan lettere identifisere oss og akseptere utfallet. Det betyr ikke at vi alltid er like fornøyde, men vi føler oss inkludert og delaktig i prosessen.
I en tidligere ledergruppe jeg satt i ble vi bevisst på å unngå de to første trinnene, og tro meg, vi merket raskt forbedring i gruppedynamikken og overraskende nok, også beslutningsevnen. I tillegg, kanskje det aller viktigste, trivselen oss imellom økte. Flere forskningsresultater understøtter at godt arbeidsmiljø har en direkte innvirkning på virksomhetens sluttresultat.
JEG tror vi kommer lenger med å anstrenge oss litt for å se helheten, respektere hverandres syn og ikke minst ta ansvar for egen væremåte. En «stygg finte» kan sitte lenger i, enn vi aner, og forsinke det arbeidet vi så gjerne vil se et godt resultat av. Det er noe som heter det geniale «både og». Vanskelig, men kanskje derfor så genialt. Med innsikt og øvelse kan vi alle bli bedre. Jeg snubler fortsatt, men har ikke gitt opp.
Vi må verdsette engasjementet, men det blir kanskje både morsommere og gir bedre resultater om vi respekterer og behandler hverandre mindre «svart/hvitt».
God vinter og god trening!
