Statsbudsjettet 2018: To milliarder til gründere og oppstartsbedrifter

Kombinert med de nye tiltakene betyr det at norske gründere og oppstartsbedrifter kan få tildelt mer enn 2 milliarder kroner i 2018.

- Forslaget til statsbudsjett manifesterer at regjeringen satser på gründere, og videreføringen av gründerplanen sikrer at norske oppstartsbedrifter kan vokse og utvikle seg med de samme rammevilkårene, sier direktør for Gründere og oppstartsbedrifter Pål T. Næss.

Gründerplanen videreføres
De siste årene har det blitt startet innovative bedrifter i hele landet, bygget sterke gründermiljøer- og nettverk, og regjeringen har definert en tydelig og langsiktig gründerplan for norsk næringsliv.

Regjeringen la frem Norges første gründerplan høsten 2015. Deninkluderer tiltak for å styrke ordningen for presåkornfond, forsterke etablerertilskuddsordningen og skape flere møteplasser som samler gründere, kompetanse og kapital. Planen skal også fremme lovende gründere med flerkulturell bakgrunn, kvinnelige gründere og andre underrepresenterte grupper.

Kompetent kapital
I tillegg til å videreføre gründerplanen ønsker regjeringen å investere 125 millioner kroner i et nytt såkornfond som skal brukes til utvikling av teknologibedrifter. Beløpet skal utløse minst like mye i privat kapital. Også presåkornordningen får 50 millioner kroner i nye midler.

- Presåkornordningenhar bidratt til å utløse risikokapital og resultert i vekst, som ved salget av presåkornaksjer i Rock Physics Technology, sier Næss.

Forsterkede satsinger
Statsbudsjettet foreslår også økte midler til testsentre, 27 millioner kroner til bedriftsnettverk og klynger, 30 millioner kroner til demonstrasjons- og pilotprosjekter i havrommet, samt en satsing på 40 millioner kroner på eksportområdet. Innovasjon Norge skal i tillegg lede et pilotprosjekt i transportnæringen der det offentlige og private aktører samarbeider om å utvikle nye løsninger.

- Både de tiltakene som er rettet direkte mot gründere og de som er tilgjengelig for øvrige bedrifter og vekstselskap, for eksempel satsingen på eksport og innovasjonspartnerskap i transportnæringen, gagner norske oppstartselskaper. Vår rolle er å hjelpe gründerne med å identifisere og tilpasse seg disse satsingene slik at de kan vokse, sier Næss.

- Til tross for at endringen i opsjonsbeskatningen ikke ble som vi, med mange interesseorganisasjoner og bedrifter, hadde ønsket oss i dette første forslaget, ser vi på dette som et godt budsjett for nye norske selskap, sier Næss.

Følgende programmer er forbeholdt eller tilgjengelig for nye norske selskaper. Disse kommer i tillegg til de ordinære finansieringsordningene som etablerertilskudd, innovasjonslån, miljøteknologiordningen og innovasjonskontrakter. Totalt utgjør dette mer enn 2 milliarder kroner som er tilgjengelig for nye selskaper.