Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Ny forskningsrapport om etterkommere av arbeidsinnvandrere
Etterkommere etter de første arbeidsinnvandrerne på 70-tallet er i ferd med å avslutte utdanningsløpet og innta arbeidslivet.
Institutt for samfunnsforskning har nylig publisert resultatene fra forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway. I dette prosjektet har de undersøkt hvordan barna til de første arbeidsinnvandrerne gjør det i utdanning og i arbeidsliv. Funnene fra prosjektet viser blant annet at:
Etterkommerne blir gradvis assimilert: Etterkommerne av innvandrere er ganske lik majoritetsbefolkningen i utdanningsnivå og sysselsetting. Den etniske bakgrunnen er ikke avgjørende for hvilke posisjoner de tilegner seg i det norske samfunnet, selv om mange møter barrierer. Det er imidlertid betydelige variasjoner mellom ulike innvandrergrupper.
Etterkommergruppen polariseres: Etterkommerne i Norge tar i større grad høyere utdanning enn sine jevnaldrende med majoritetsbakgrunn. Samtidig er det også en større andel av dem som dropper ut av videregående skole. De er overrepresentert i flere eliteyrker, blant annet som leger, men den totale sysselsettingen i gruppen er lavere enn blant majoriteten.
Det har skjedd en kjønnsrevolusjon i løpet av en generasjon: Kvinners deltakelse i både utdanning og arbeid har gjennomgått en revolusjon fra foreldregenerasjonen til etterkommerne. En større andel kvinner enn menn tar høyere utdanning, og kvinnene er representert i arbeidslivet nesten på linje med mennene.