- Bruker for liten tid på referansesjekk

Ill.foto: Colourbox.

Disse tallene kommer frem i en lederundersøkelse Xtra personell har gjennomført blant 512 norske ledere med personalansvar.

Snau sjekk

Hele 49 prosent av de spurte vedgår at de bruker beskjedne 10 minutter eller mindre på referansesamtalen i forbindelse med nyansettelser. 14,3 prosent bruker mindre enn fem minutter og kun 16,3 prosent setter av mer enn et kvarter på denne samtalen.

– Dette tyder på at mange ledere har en noe stemoderlig tilnærming til slike samtaler. 10 minutter på en referansesamtale er nok i snaueste laget for å kunne vurdere en jobbsøkers reelle kvalifikasjoner til en ny jobb. Slike intervjuer blir fort en «proformasamtale» hvor man kun stiller de opplagte spørsmålene om hvordan vedkommende fungerte i sin tidligere jobb, i stedet for å gå i dybden på jobbsøkers egenskaper og kvalifikasjoner i henhold til de kravspesifikasjonene som fremkommer i den nye stillingsbeskrivelsen, sier administrerende direktør Hanne Zimmermann i Xtra personell.

Feilansettelser

Den samme undersøkelsen avslørte at 3 av 5 ledere har gjort feilansettelser. Gode bakgrunns- og referansesjekker kan være medisin mot feilansettelser.- I en søknadsprosess er det mange kandidater som intervjues, deretter vil noen få veldig aktuelle kandidater referansesjekkes. Jeg tror at årsaken til at man bruker liten tid på disse samtalene er at mange ikke vet hvordan de skal gjennomføre dem for å få de svarene de er ute etter, og at man kanskje er redd for å ta for mye av tiden til den man kontakter, sier Zimmermann.

Falsk trygghet?

Selv som referansesamtalene går raskt unna i norsk arbeidsliv, er det en overraskende høy andel av lederne som opplever referanseobjektene som troverdige.

Hele 44,6 prosent av de spurte opplever referansene som troverdige. Kun 17,2 prosent opplever referansene som lite troverdige. Topplederne er definitivt mer skeptisk enn andre ledere. Blant topplederne anser hele 31,3 prosent referansene som lite troverdige. Tilsvarende andel blant mellomledere er bare 10,1 prosent. For andre type ledere med personalansvar er tilsvarende andel 15,9 prosent.

– Det er i utgangspunktet et stort paradoks at svært mange opplever referansene som troverdige, når vi samtidig vet at lederne ikke vier all verdens tid til referansesamtalene.

- At man opplever referanser som troverdige, kan like gjerne være for de at samtalene bekrefter det bildet man selv har av kandidatene, og på den måten burde tilsi at dette er en samtale de som skal ansette burde utnytte bedre. Ti minutter gir neppe et godt nok bilde, sier Zimmermann.

(pressemelding)