Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
7 av 10 forventer digital bakgrunnsjekk
Nordmenn flest forventer at fremtidige arbeidsgivere foretar digitale bakgrunnssjekker av dem. De tar derfor også hensyn til dette i sin bruk av sosiale medier både når det gjelder hvilke bilder de deler, hva de skriver og kommenterer på nettet eller oppretter private profiler.
Den klassiske referansesamtalen er ikke lenger det eneste måten for arbeidsgivere å gjøre research på potensielt nye medarbeidere. Det har Google og sosiale medier sørget for.
Ifølge en undersøkelse om sosiale medier og jobbsøking forventer 70 prosent at potensielle arbeidsgiver gjør digitale bakgrunnssjekker av dem i en søknadsprosess. Kun 10 prosent forventer det ikke. Det kommer frem i en undersøkelse som YouGov har gjort for bemanningsselskapet Centric.
– Tidligere var det å hente å hente bakgrunnsinformasjon om kandidatene såpass tidkrevende at mange virksomheter ikke hadde mulighet til dette med mindre de brukte profesjonelle rekrutterings- og bemanningsbyråer. Sosiale medier, blogger og kommentarfelt har gjort at folk ytrer seg mer i det offentlige rom enn før, og det er derfor mye enklere for alle som rekrutterer å sjekke ut kandidatene til jobben de har. Det er derfor også positivt at man forventer at slike bakgrunnssjekker foretas, da unngår man overraskelser i jobbsøkingsprosessen, sier administrerende direktør Per Christian Johansen i Centric.
Bevisst på ikke å etterlate spor
Konsekvensen av denne forventningen er at nordmenn er blitt veldig bevisst på hvilke digitale spor de etterlater seg. I undersøkelsen sier kun 15 prosent at de ikke tar hensyn til at potensielle arbeidsgivere kan foreta en digital bakgrunnssjekk.
Blant de 85 prosent som tar hensyn, sier 39 prosent at er bevisst på hva skriver eller kommenterer på internett, 33 prosent at de er bevisst på hvilke bilder de deler og 26 prosent at de har stengt sine profiler i sosiale medier for andre enn sine venner, og 23 prosent at de gjør alt av dette.
- Vi har de siste årene sett flere eksempler i media på digital aktivitet som har ødelagt folks karriere eller karrieremuligheter. Undersøkelsen tyder på at folk nå tenker over konsekvensen av det de foretar seg på internett, også med tanke på fremtidige karrieremuligheter. I denne sammenheng er det imidlertid også viktig å huske på at det man gjør digitalt også kan fremme en karriere. Det er derfor mye bedre enn å være bevisst på hva man legger ut enn å stenge profilen helt slik at de som sjekker ikke finner noen ting. Ofte finner Google mer enn man tror også, sier Johansen.
Kvinner tar mer hensyn enn menn
Blant kvinner er det kun 11 prosent som sier de ikke tar hensyn til at potensielle arbeidsgivere kan foreta en digital bakgrunnssjekk. Det er nesten dobbelt så mange menn (19 prosent) som ikke tar hensyn. Den største forskjellen i beskyttelsestiltak mellom kvinner og menn er at langt flere kvinner enn menn har stengt profilene sine for andre.
Det er også de yngste som tar mest hensyn. Blant de under 35 år sier bare 9 prosent at de ikke tar hensyn til at potensielle arbeidsgivere kan foreta en digital bakgrunnssjekk. Dobbelt så mange (18 prosent) over 55 år sier det samme.
- Menn er kanskje mindre opptatt av hva omgivelsene mener om dem enn hva en del kvinner er, og det er kanskje også en forklaring på de kjønnsforskjellene vi ser i undersøkelsen. At de eldste tar mindre hensyn enn yngste, kan ha sammenheng med at eldste kanskje har funnet sin karriere, mens de yngste er i startgropen av arbeidslivet og skal bygge en karriere, sier Johansen.
Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet YouGov. 1 006 intervjuer er foretatt med i et representativt utvalg av Norges befolkning i alderen 18-74 år.