Disse bildene av en lett løpende 43-årige pappa på vei til et trikkestopp i Oslo sentrum, etterfulgt av en lett fortvilt mann vinkende på trikken, er bare et uttrykk for hvordan hverdagene til Torbjørn Røe Isaksen er satt sammen akkurat nå.
Fortvilelsen var helt reell. Torbjørn hadde lovt datteren sin en kortere dag på SFO, og hadde lagt opp et program som i utgangspunktet skulle holde. Etter et par kaffemøter på Sentralen, et godt og langt steinkast unna Stortinget, - og et, la oss kalle det stuntintervju med HRmagasinet - skulle han bare hoppe på trikken for å oppfylle datterens høyeste ønske denne dagen.
Han bommet på den første avgangen, men traff på den neste.
Det er andre tider nå.
Likevel. Det er ikke så annerledes som man skulle tro. Det kan bli litt blanding av bom og treff i tiden som kommer for den politiske ringreven, som sto ved sin regjeringssjef i tykt og tynt helt siden overtakelsen i maktens korridorer etter Stortingsvalget i 2013.
Som 35-åring skjøv han en av de meste markante og erfarne rikspolitikerne – Kristin Halvorsen (SV) - ut av kunnskapsminister-stolen, og viste med all mulig tydelighet at han ville noe med sitt langvarige, politiske engasjement. Han ønsket forandring, og han fikk det til.
Den første ministerjobben ble selve beviset på at den unge mannen fra Porsgrunn kunne markere seg, ville forbedre det den blå regjeringen ikke syntes fungerte, og valgte å stå i stormene som fulgte.
Ved neste interne rokering rykket han inn som næringsminister, for til slutt å innta kontorene i Arbeids- og sosialdepartementet – der mange mente den konservative tenkeren og ideologen hørte hjemme helt fra start i sin ministerkarriere. I sin første periode som stortingsrepresentant hadde han nemlig vært Høyres tydelige stemme knyttet til fleksibelt arbeidsliv, pensjon og trygdeordninger som medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité.
- Det er nok ikke gitt at min neste jobb ligger på Finn, sier Torbjørn, og smiler skjevt i sofaen på Sentralen.
Rundt oss er det stinn brakke med pappaer og mammaer i en eller annen form for permisjon. Alle har med seg sine barn – og det høres virkelig.
I sofaen sitter han som inntil for kort tid siden hadde ansvaret for at alle disse voksne og deres barn sikres stadig bedre ordninger i samfunnet vårt. Der sitter også han som hadde det øverste ansvaret for NAV – en annen ordning som skal gi mange av oss en ny sjanse i arbeidslivet, på nær sagt samme tid forberede ungdommer og pensjonister, og gjøre dem i stand til å takle det som venter dem i et framtidig liv med og uten arbeid.
Men Torbjørn Røe Isaksen trenger ikke NAV i denne omgang.
- Det er jo ikke gitt at jeg finner noe å drive med akkurat nå. Dette er en helt ny situasjon for meg, og det er en situasjon jeg ikke har hatt mulighet til å forberede meg på, sier han, og utdyper:
- Som statsråd er det noen helt klare og formelle grenser for hva du kan tillate deg å gjøre. Du er i en posisjon, du er med på å lede landet, og du har faktisk veldig begrenset med tid. Da kan man ikke drive med forberedelser til et liv etter politikken – et liv man ikke kjenner rammene for inntil valget er over og en ny regjering er utpekt. Så lenge man er i denne posisjonen, så er man ikke jobbsøker. Det er så enkelt, konstaterer Torbjørn.
Den tidligere trippel-statsråden gjorde det tidlig klart at han ikke ønsket å være kandidat til en ny periode på Stortinget. Siden det ikke ble noe nytt flertall for Erna Solbergs prosjekt, var det bare å begynne pakkingen for 43-åringen.
Nå er det på tide å gjøre «noe annet».
- Jeg har ikke noe ønske om å bruke mer tid enn nødvendig av perioden med etterlønn til å finne meg en ny jobb. Samtidig må det være lov å bruke litt tid også, fordi det da er mye større sjanse for at jeg finner noe jeg liker og ønsker å jobbe med. Det gir også mye større mulighet for at jeg havner et sted og på en arbeidsplass der jeg har lyst til å bli. Jeg har gitt meg selv et par måneder på å finne ut hvor jeg står, sier han.
Når Porsgrunn-mannen snakker om «noe annet» er selvsagt det en sannhet med visse modifikasjoner. Det er ikke normalt, eller på noe vis vanlig, å røpe for mye akkurat i den fasen han er inne i nå.
- Vi har bare vært ute av regjeringskontorene i noen uker, så fortsatt holder jeg hele prosessen med meg selv relativt åpen. Det er viktig at jeg ikke snevrer ikke for mye, men faktisk bruker tiden på å kartlegge litt hvilke muligheter som ligger der.
Det innebærer blant annet å stille seg selv spørsmålet «Hva skal jeg gå for og hva kan det tenkes at jeg får tilbud om?», røper Torbjørn.
Han skal bytte fra politikk til «noe annet». Fra noe han kan veldig godt, til noe han ikke helt vet hva er.
- Jeg har måttet sortere hva jeg kan og ikke kan. Så hva kan jeg? En del om ledelse, etter å ha ledet tre ulike departementer. Det er kompliserte organisasjoner. Jeg har ledet store prosesser som har involvert mange mennesker. Vi har jobbet mye med strategier, fordi politikk ofte handler om å ha et langsiktig perspektiv. Oppå alt dette kommer kommunikasjon både internt og eksternt. Så må jeg finne ut, sammen med noen andre, hva som kan være relevant og kan brukes andre steder, mener småbarnspappaen.
Ukene etter at den åtte år lange ministerperioden var over, har han derfor også benyttet til å drikke mye kaffe i møter med mange forskjellige mennesker.
- Det er jo et skifte jeg skal gjøre, så det er ikke bare å bestemme seg for hva slags bytte det skal være og hvilken retning jeg skal gå. Derfor velger jeg å bruke ganske mye tid på å snakke med folk som mener jeg kan ha noe å bidra med, jeg snakker med noen jeg selv har tatt initiativ til å lytte til, og jeg bruker tid på å få gode råd og innspill. Alt dette gjør at jeg er i prosess med meg selv, uten at noe har landet.
- Men det blir litt klarere for meg dag for dag hva jeg skal og bør drive med, smiler han, og pakker vesken omtrent samtidig som han kaster på seg skjerf og jakke, balanserer brukt kaffekopp, asjett og bestikk med stø kurs for utgangsdøra.
Han har en trikk å rekke.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
