I tre år har forskere ved Høyskolen i Gävle fulgt 500 ansatte ved det svenske Trafikverket og sett hvordan de har opplevd overgangen fra cellekontor og kontorlandskap til aktivitetsbasert kontor.
På aktivitetsbaserte kontorer har ikke medarbeiderne faste arbeidsplasser. Meningen er at de skal flytte seg mellom ulike soner, for eksempel stillesoner, kreative rom og sosiale soner.
I stillesonene skal man kunne jobbe uforstyrret med arbeid som krever mye konsentrasjon.
Ikke overraskende fant forskerne at medarbeiderne jobbet best med konsentrasjonskrevende arbeid når de kunne trekke seg tilbake til en stillesone. Dermed økte produktiviteten. Men hvis det skal fungere etter hensikten, må det være tydelige soneinndelinger på arbeidsplassen. Det må være helt klart for alle hvordan sonene er inndelt og hvilke regler som gjelder der.
Medarbeidere som veksler mellom ulike soner flere ganger om dagen jobber mest effektivt. Det forutsetter imidlertid at de ikke kaster bort tiden på å finne ledig plass. På tre av de fire kontorene som var med i undersøkelsen fant forskerne at produktiviteten gikk ned som følge av for får arbeidsplasser.
Forskerne fant ikke negative helsemessige effekter av at medarbeiderne gikk over til aktivitetsbasert kontor. De som flyttet fra cellekontor til aktivitetsbasert kontor var imidlertid mindre fornøyde enn de som flyttet fra kontorlandskap.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
