Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Støy på arbeidsplassen kan gi lavere produktivitet
Forskning viser at 8 av 10 som arbeider på kontor regelmessig forstyrres av lyd. Det medfører at produktiviteten faller med opp til 66 prosent.
Med bakgrunn i denne kunnskapen er det et paradoks at man fortsatt fortsetter å satse på åpne kontorlandskap, mener John Marsh som er forsker i miljøpsykologi ved Högskolan i Gävle i Sverige.
På kontorarbeidsplasser oppleves bakgrunnsstøy, småprat og høylytte telefonsamtaler som det som forstyrrer mest, uttaler han i en pressemelding fra høgskolen.
Telefonsamtaler er mest forstyrrende dersom man forstår hva samtalen handler om og særlig hvis man kun kan høre den ene parten i samtalen - og det er jo ofte tilfellet i de aller fleste tilfeller dersom man sitter i et kontorlandskap sammen med kolleger.
- Hvis man kun hører den ene parten i en telefonsamtale vekkes nysgjerrigheten. Man lurer på hva man ikke hører i samtalen og det trigger et behov for å forsøke å fylle lukene. Det er også forstyrrende når personen man hører på slutter å prate eller begynner igjen. En plutselig forandring i stillheten drar umiddelbart til seg oppmerksomhet.
Rådet fra forskeren er å holde arbeidsplassen så stille som mulig. Forstyrrende lyd på arbeidsplassen er stressfremkallende. Det har også betydning for produktiviteten, ifølge pressemeldingen. I en studie fra 2015 rapporterte 8 av 10 at de regelmessig ble avbrutt av støy og de mente selv at produktiviteten da sank med 66 prosent.
En løsning er å redusere støyen. En annen er å lage aktivitetsbaserte soner. Det vil si at kontoret er oppdelt i soner for stille arbeid, soner for samtaler og liknende.
Forskerne ved Högskolan i Gävle har fulgt 500 ansatte ved det svenske Trafikverket i en tre års periode, i forbindelse med at de ansatte gikk fra cellekontor og kontorlandskap til aktivitetsbasert kontor.