Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Fra smør til kickoff:
Hva trenger vi egentlig?
«Vi avlyser årets kickoff, vi kan ikke bruke penger på unødvendig moro nå.»
Gir det verdi utover «fest og moro» å samle folk i virksomheter?
Smør har blitt dyrt. Nesten 50 kr! Her om dagen vurderte jeg om jeg skulle droppe å kjøpe smør i butikken. Jeg spiser brødskiver for å bli mett, og pålegget gir smak og næring. Smøret er kanskje en unødvendig luksus? Når økonomien strammer seg til, er det naturlig å se etter områder hvor man kan spare penger. Norsk arbeidsliv bruker 3,1 milliarder på interne arrangementer. Er dette unødvendig sløsing på «fest og moro»?
Det er ikke bare mine brødskiver som har merket prisstigningen. I næringslivet er også alt blitt dyrere. Innkjøpspriser, logistikk og transport, husleie, strøm, lønninger – alt koster mer nå enn før. Derfor er det mange som leter etter «smøret» i sin bedrift. Hvor har vi utgifter til noe som ikke gir resultater og dermed ikke er nødvendig?
Kutter i gleden
Mange kutter utgifter på interne arrangementer og kommunikasjon. Julebordet, sommerfesten og god intern kommunikasjon virker dyrt og unødvendig. Fest og moro og kreativ internkommunikasjon er jo bare som smør, en utgift som ikke driver topplinja.
Et av verdens største rekrutteringsbyråer droppet den årlige festen på grunn av dårlig økonomi, men dette mener jeg er en dårlig idé. Akkurat som smøret løfter smaken på en tørr brødskive og holder pålegget på plass, gir sosiale arrangementer og god kommunikasjon glede i arbeidshverdagen og knytter oss til arbeidsplassen.
John Meyer og Natalie Allen definerer organisasjonsforpliktelse som en psykologisk tilstand der en person føler seg bundet til sin organisasjon på ulike måter. De mener det finnes tre måter vi kan være tilknyttet arbeidsplassen vår: kontinuerlig, normativ og affektiv.
De tre forpliktelsene
En person med kontinuerlig forpliktelse til jobben blir værende fordi man er redd for hva man mister ved å slutte. Det kan være god lønn, interne forfremmelser eller frykt for usikkerheten et skifte vil medføre. Men hvor godt presterer ansatte som er «redde» for å forlate jobben?
Normativt forpliktede mennesker føler at de bør bli værende i jobben. Det kan være fordi arbeidsgiveren din har betalt utdanningen din, fordi mange er avhengige av deg, eller fordi lojalitet har vært en viktig verdi i oppdragelsen. Konsekvensene for kollegaer og de man jobber for kan veie tungt. Her tipper jeg mange sykepleiere, lærere og personer i andre omsorgsyrker kjenner seg igjen. «Hva skjer med elevene mine om jeg slutter?» «Kollegaene mine vil få utrolig mye å gjøre om jeg slutter!» Dette er positive intensjoner som holder folk i jobber de kanskje egentlig ikke er så fornøyde med. Den siste typen tilknytting man kan oppleve er den affektive tilknytningen, altså en følelsesmessig tilknytting til arbeidsplassen.
Mennesker med affektiv forpliktelse er i jobben fordi de ønsker, de har rett og slett lyst til å gå på jobb og opplever seg følelsesmessig tilknyttet jobben sin.
Du må bruke mer smør!
I et metastudie undersøkte Meyer, Stanley, Herscovitch og Topolnytsky korrelasjonen mellom disse tre typene forpliktelse og en rekke ønskelige parametere og adferd i arbeidslivet. Resultatet var tydelig: personer med affektiv forpliktelse til sin arbeidsplass scorer høyere på nesten alle ønskelige parametere. De har lavere turnoverintensjon, presterer bedre, er mindre fraværende og trives bedre. De er til og med mer fornøyde med lønna si! Kort oppsummert, personer med affektiv forpliktelse blir i jobben og presterer bedre!
Det er tydelig at ledere i norsk arbeidsliv bør jobbe hardt for å styrke den affektive organisasjonsforpliktelsen. Hvordan gjør vi dette? Da må vi bruke smøret i bedriften! Styrke internkulturen med god kommunikasjon så de ansatte forstår og tar eierskap til strategien og hensikten til selskapet. Lage engasjerende og stimulerende eventer og arrangementer som bygger tilhørighet, stolthet og samhold i bedriften. Vi må slutte å se på event og internkommunikasjon som «smør» som kan droppes, men som en forretningskritisk del av enhver virksomhet. Sterk og involverende internkommunikasjon og eventer som skaper tilhørighet påvirker følelsene våre og dermed den affektive forpliktelsen vi opplever til arbeidsplassen.
Så hvis sjefen vil droppe kick-off, julebordet eller sommerfesten, sleng metastudiet til Meyer et al. på bordet og si at disse fører til mindre turnover og høyere resultat!