Hver femte arbeidstaker har fått mindre tillit til ledelsen
Mens samfunnet gradvis gjenåpner, har mange arbeidsgivere nå begynt å planlegge for mer hjemmekontor også etter at pandemien er over. En fersk arbeidslivsundersøkelse viser imidlertid at vi er mindre positive til arbeidsplassen nå enn da koronaen startet.
HR Norge og Kantar har kartlagt norske arbeidstakere i sin halvårlige undersøkelse. Funnene avdekker flere negative konsekvenser som følge av økt hjemmekontor, deriblant svekket tillit til ledelsen. Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, mener at mer hjemmekontor stiller høyere krav til arbeidsgivernes oppfølging.
– Når konflikter oppstår på et fysisk kontor, er det lettere å avdekke dem. I en digital arbeidshverdag får konfliktene imidlertid muligheten til å ulme. Lederne fanger dem ikke opp, misnøyen sprer seg og til slutt går det på tilliten løs. I fremtiden blir det derfor enda viktigere med jevnlige samtaler mellom leder og medarbeider, sier han.
Tidligere undersøkelser viser at tilliten til ledere har vært skyhøy under korona, nå beveger denne tilliten seg noe ned og over i en normaltilstand. – Folk er slitne og opplever at mållinjen flytter seg mens de løper og løper, sier Bolstad. Etter hvert kommer slitasje som gjør at vi ikke klarer å se så positivt på arbeidssituasjonen som vi kunne lese ut av de skyhøye målingene vi så i koronaens første fase.
En annen faktor er selv-attribusjon, supplerer organisasjonspsykolog Harald Djupvik fra Kantar. – I første fase følte vi selv at vi tok vi selv ansvar og håndterte situasjonen. Det betyr også at vi følte oss enda mer delaktig i suksessen til virksomheten, som igjen ble speilet over i positivitet til blant annet ledelsen. Men når vi ikke i samme grad føler selv å ha kontroll på eget liv, så smitter det over på opplevelsen av blant annet ledelse, forklarer han.
Hindrer gode diskusjoner
Den største fellesnevneren synes å være at de digitale møtene hindrer kommunikasjonsflyten. Ifølge undersøkelsen mener 40 prosent at den digitale arbeidsdagen har redusert muligheten til å oppfatte og løse konflikter. Over halvparten mener også at muligheten til å ha gode diskusjoner har blitt redusert, og mer enn hver fjerde arbeidstaker synes det har blitt vanskeligere å trekke konklusjoner basert på diskusjonene.
– Det er ikke noen tvil om at korte statusmøter med konkrete agendaer har blitt mer effektivisert det siste året. Men til gjengjeld har det blitt mer krevende å opprettholde den kreative flyten og den relasjonsbyggende praten. Alt dette fører til at det blir en lengre distanse mellom de ansatte og ledelsen, sier Bolstad.
At digitale møter øker manges terskel for å delta i samtalen, bekreftes også av tallene. Nær hver tredje arbeidstaker føler at de har blitt dårligere til å være aktiv i møtene det siste året.
Flere møter tidsnok
Det finnes også noen lyspunkter. Over halvparten føler at møtene har blitt mer effektive når de går digitalt, og en stor andel opplever også at det tas beslutninger raskere. I tillegg opplever mange at folk har blitt mer presise.
– Det kommer noe godt ut av alt, også korona. Tidligere var det å stille sent til møter en av de største tidstyvene i norsk arbeidsliv, men noe har endret seg. Samtidig har vi nå lært at løspraten har en verdi i et større perspektiv, så kanskje den optimale tilnærmingen ligger et sted midt imellom, avslutter Bolstad.
(Pressemelding fra HR Norge)
