9,6 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år mottok uføretrygd. Det er samme andel som forrige kvartal, men sammenlignet med samme tidspunkt i 2016 var det en økning på 0,1 prosentpoeng.
– Det er små endringer fra kvartal til kvartal i andelen som mottar uføretrygd. Av de som starter på uføretrygd så kommer syv av ti fra arbeidsavklaringspenger, mens én av ti nye uføre kommer fra sykepenger. Blant de som slutter på uføretrygd går åtte av ti over til å motta alderspensjon, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng (se infografikk).
Flere unge, men færre eldre
Unge uføre er nå på 1,8 prosent av befolkningen i alderen 18-29 år. Til sammenligning er 32 prosent av aldersgruppen 65-67 år uføretrygdet.
Over tid har det blitt flere unge uføre, men samtidig færre eldre. Andelen uføre i prosent av befolkningen har derfor vært nokså stabil over flere år. Utviklingen må sees i sammenheng med tidligere endringer i trygdeordninger (se faktaboks).
At det er blitt flere unge uføre over tid, må også sees i sammenheng med at flere med alvorlige sykdommer overlever lenger på grunn av bedre medisinsk behandling. Om lag 60 prosent av de unge uføre har en psykisk lidelse. I denne gruppen er det flest med lett psykisk utviklingshemming, autisme, Aspergers syndrom og ADHD.
Den aldersgruppen hvor uføreandelen har økt mest det siste året er 30-34 år, med 0,3 prosentpoeng. Aldersgruppen som har gått mest ned er 65-67-åringene, med 1,0 prosentpoeng.
Kjønnsforskjeller
Det er flere uføretrygdede kvinner enn menn, og forskjellen har økt noe over tid. Andelen uføre kvinner i befolkningen er på 11,4 prosent, mens tilsvarende andel for menn er 7,8 prosent.
Som andel av befolkningen er det flere uføretrygdede kvinner enn menn i alle aldersgrupper over 30 år. For de under 30 år er derimot andelen høyere blant menn. De fleste uføretrygdede menn under 30 år har en psykisk lidelse, mens flesteparten av de eldre kvinnene har en muskel-skjelettsykdom.
Når vi ser på de uføretrygdedes arbeidsdeltakelse, finner vi at andelen som jobber er større blant kvinner enn menn. Dette har sammenheng med at det er flere kvinner som er gradert uføre, siden arbeidsdeltakelsen er høyere for de graderte uføre enn de med full stønad. De som i størst grad kombinerer uføretrygd med et arbeidsforhold er kvinner i alderen 40-60 år. Uføretrygdede under 30 år kombinerer i minst grad ytelsen med arbeid.
(Pressemelding)
Endringer i trygdeordningene
Fra 2004 ble uføretrygden delt i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uføretrygd. Ordningen med tidsbegrenset uførestønad varte fram til 2010, da den ble erstattet av arbeidsavklaringspenger. Tidsbegrenset uførestønad skulle fortrinnsvis gis til yngre personer med diagnoser der det var en viss sannsynlighet for at vedkommende kunne komme tilbake i arbeid.
Utviklingen i antall uføretrygdede fra 2004 og fram til i dag er sterkt påvirket av disse endringene i trygdeordningene. Endringene førte til at antall uføretrygdede i en periode var lavere enn det som ellers ville vært tilfelle, for så gradvis å normalisere seg i årene etter 2010. Av alle som mottok tidsbegrenset uførestønad på noe tidspunkt, var 81 prosent mottakere av uføretrygd ved utgangen av 2016, mens 6 prosent var på alderspensjon og 5 prosent døde. Les mer om dette i statistikknotatet per september 2017.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
