– Den svake økningen vi ser i andelen uføretrygdede i befolkningen er ikke uventet. Tidligere endringer i trygdeordningene bidrar til denne veksten, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Endringene i trygdeordningene påvirker særlig veksten i uføretrygdede i alderen 25-55 år de siste årene (se faktaboks for forklaring).
Færre eldre, flere unge
Mens det er en langsiktig trend at det blir flere unge, blir det færre eldre uføretrygdede. Andelen uføre i befolkningen har derfor vært stabil over flere år.
Veksten blant unge uføre over tid må også sees i sammenheng med at flere med alvorlige sykdommer overlever lenger på grunn av bedre medisinsk behandling. Om lag 60 prosent av de unge uføre har en psykisk lidelse. I denne gruppen er det flest med lett psykisk utviklingshemming, autisme, Aspergers syndrom og ADHD.
Det siste året økte andelen uføre mest i alderen 30 til 55 år (0,2 prosentpoeng). I alderen 18-29 år har det blitt 1 200 flere mottakere av uføretrygd på ett år (0,1 prosentpoeng). I juni var det om lag 15 000 uføretrygdede i denne aldersgruppen.
– Selv om en del av de unge har alvorlige helseproblemer, er det også et potensial for å få en større del av denne gruppen i arbeid. Det er et stort tap både for den enkelte og for samfunnet når uføretrygd blir utfallet i ung alder, sier Vågeng.
Flere kvinner enn menn
Andelen uføre kvinner i befolkningen var på 11,4 prosent, mens tilsvarende andel for menn var 7,8 prosent. Forskjellen mellom uføre kvinner og menn har økt noe over tid.
Som andel av befolkningen er det flere uføretrygdede kvinner enn menn i alle aldersgrupper over 30 år. For de under 30 år er derimot andelen høyere blant menn. De fleste uføretrygdede menn under 30 år har en psykisk lidelse, mens flesteparten av de eldre kvinnene har en muskel-skjelettsykdom.
Fylkesvise forskjeller
Det er store fylkesvise variasjoner i uføreandelen. Østfold har høyest andel uføre med 13,8 prosent, mens Oslo har lavest andel med 5,3 prosent.
– Forskjellene kan blant annet forklares med ulik alderssammensetning i fylkene og lokale arbeidsmarkedsforhold. I tillegg kan geografiske variasjoner i befolkningens helse og utdanningsnivå påvirke uføreandelene, sier Vågeng.
Faktaboks:
Endringer i trygdeordningene
Fra 2004 ble uføretrygden delt i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uføretrygd. Ordningen med tidsbegrenset uførestønad varte fram til 2010, da den ble erstattet av arbeidsavklaringspenger. Tidsbegrenset uførestønad skulle fortrinnsvis gis til yngre personer med diagnoser der det var en viss sannsynlighet for at vedkommende kunne komme tilbake i arbeid.
Utviklingen i antall uføretrygdede fra 2004 og fram til i dag er sterkt påvirket av disse endringene i trygdeordningene. Endringene førte til at antall uføretrygdede i en periode var lavere enn det som ellers ville vært tilfelle, for så gradvis å normalisere seg i årene etter 2010. Av alle som mottok tidsbegrenset uførestønad på noe tidspunkt, var 80 prosent mottakere av uføretrygd ved utgangen av 2015. Les mer om dette i statistikknotatet per juni 2017.
Har du leder eller HR-ansvar? Hold deg faglig oppdatert med Personal og Ledelse
- Last ned enkeltsider eller utgaver av bladet
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
