Hvorfor utsetter vi arbeidsoppgaver?
Mange utsettter arbeidsoppgaver og tar ikke fatt på dem før de må. Frykten for fiasko og kortsiktig belønning er noen av årsakene. Professor Frode Svartdal forklarer hvorfor vi prokrastinerer.
(Ill.foto: Colourbox)
Professor Frode Svartdal ved institutt for psykologi på Universitetet i Tromsø har forsket på prokrastinering, det vil si tilbøyeligheten til å utsette.
– Det er når vi utsetter oppgaver vi på forhånd har bestemt oss for å gjøre og vet at dette er uheldig. Det kan dreie seg om å utsette alt fra dagligdagse oppgaver som å ta klesvasken til mer alvorlige utsettelser, som det å oppsøke lege ved mistanke om sykdom, sier han til forskning.no.
– Alle prokrastinerer noen ganger, men bortimot hver femte person gjør det så ofte at det blir et problem for dem. De utsetter de vanskelige oppgavene og ser seg heller om etter andre, gjerne mer lystbetonte oppgaver.
Svartdal forklarer at prokrastinering skiller seg fra bevisst utsettelse ved at den er dysfunksjonell og uheldig. Den skiller seg fra beslutningsvegring ved at det er en oppgave du har bestemt deg for å gjøre.
Frykter fiasko
Spørsmålet da er hvorfor vi utsetter når vi vet at det vil svi. Forskeren sier oppgaver som oppleves langsiktige, store, vanskelige eller krevende, er lettere å utsette.
– Ofte har du prøvd. Men mislykkes du, blir oppgaven enda mer negativt ladet. Frykten for fiasko kan ligge på lur. Men når vi utsetter slike oppgaver gir det en umiddelbar positiv konsekvens: Vi unnslipper ubehag, vi flykter fra stress. Når vi velger å gjøre noe annet, mer lystbetont, så får vi i tillegg positive opplevelser. Å utsette gir dermed dobbel belønning, og det er en sterk mekanisme som forklarer hvorfor utsettelse er så fristende og hvorfor det føles godt, sier psykologiprofessoren.
Men dette er altså en kortsiktig gevinst. De mer langsiktige konsekvensene er negative.
– Oppgavene blir ikke borte, og utsettelsen har bare spist av arbeidstiden du hadde til rådighet, påpeker han.
Menn utsetter mest
Det viser seg også at menn utsetter mest og kommer mest i trøbbel på grunn av det. Dessuten avtar prokrastineringen med alderen.
– Men om det er alderen eller endring i situasjonen, for eksempel fra en usikker studenttilværelse til en trygg jobb, det vet vi lite om. Dessuten ser vi selvsagt unntak. Har man etablert seg som vaneutsetter, kan man godt fortsette livet ut.
Les mer om saken på forskning.no.
"
