Hvordan fungerer konkurranseklausulen?

Hei!

Vi er i ferd med å ansette en leder og han vil i sitt ansettelsesforhold få en del svært konfidensiell informasjon. Vi er i tvil om reglene for konkurranseklausul og hva som eventuelt dekkes av alminnelig lojalitetsplikt.

Jens Kristian Johansen i Grette.

I ethvert ansettelsesforhold foreligger det en ulovfestet lojalitetsplikt mellom partene. Lojalitetsplikten legger visse begrensninger på arbeidstakers adgang til å drive/planlegge konkurrerende virksomhet i ansettelsestiden, samt adgangen til å rekruttere medarbeidere.

Hvorvidt lojalitetsplikten er brutt beror i følge rettspraksis på en konkret helhetsvurdering av forholdene på henholdsvis arbeidsgivers og arbeidstakers side.

Utgangspunktet må være at arbeidstaker ikke kan drive eller planlegge virksomhet i illojal konkurranse med arbeidsgiver. Dette gjelder altså under selve ansettelsesforholdet, herunder i oppsigelsestiden.

Etter opphør av ansettelsesforholdet, altså etter utløpet av oppsigelsestiden, må det derimot være inngått en særskilt konkurranseklausul for at arbeidsgiver skal kunne nekte arbeidstaker å utøve konkurrerende virksomhet.

En konkurranseklausul forlenger med andre ord deler av den lojalitetsplikten som gjelder under ansettelsesforholdet til også å gjelde etter fratredelsestidspunktet. Formålet med en konkurranseklausul er å forhindre at en arbeidstaker tar med seg opplysninger fra tidligere arbeidsgiver som kan brukes i en konkurransesituasjon hos et konkurrerende selskap. Videre vil en slik klausul kunne medvirke til at kunnskap og arbeidstakere beholdes i selskapet.

Domstolen kan imidlertid sette en konkurranseklausul til side dersom den er urimelig eller i strid med avtaleloven § 38.

Hvorvidt en konkurranseklausul er ugyldig vil i hovedsak bero på konkurranseforbudets omfang, og da særlig hvor lenge det varer. Det fremgår av lovteksten at en konkurranseklausul ikke er bindende når den

”urimelig indskrænker hans adgang til erhverv eller maa anses for at strækker sig længer end paakrævet for at verne mot konkurranse”.

I vurderingen av om konkurranseklausulen strekker seg lenger enn det som er påkrevet, inngår blant annet om arbeidstaker er ansatt i en over- eller underordnet stilling.

Om en konkurranseklausul er urimelig vil avhenge av blant annet følgende momenter:

• Arbeidstakers adgang til erverv utenfor spesialitet eller dersom klausulen i realiteten vil være et yrkesforbud
• Hvor store deler av markedet forbudet gjelder
• Geografisk utstrekning
• Størrelse på eventuelt vederlag under konkurranseforbudet
• Utstrekning i tid – dette kan variere ut ifra de andre momentene. Det skal imidlertid svært mye til for en klausul som varer utover to år er gyldig
• Betydning for den annen part at avtalen opprettholdes

En konkurranseklausul bør altså begrenses i tid og det kan i enkelte tilfeller også vurderes hvorvidt den bør begrenses i forhold til hvilke selskaper som på det aktuelle tidspunkt konkurrerer.

Avslutningsvis nevnes at reglene om konkurranseklausuler er foreslått endret. Forslaget innebærer at konkurranseklausuler maksimalt kan gjelde i ett år, og oppstiller videre som gyldighetsvilkår at arbeidsgiver yter vederlag til arbeidstakeren i den perioden arbeidstakeren er forhindret fra å drive konkurrerende virksomhet. Lovforslaget har imidlertid ikke trådt i kraft, og det er usikkert når endringene vil innføres.

Det betyr at inntil videre, er det ingen gyldighetsregel om at den som er utsatt for en konkurranseklausul skal motta lønn fra tidligere arbeidsgiver i perioden klausulen gjelder. Men som nevnt over, er det kun et moment i helhetsvurderingen.