Må vi betale for skader en ansatt har påført et hotell?
En av bedriftens medarbeidere ble for beruset under et kursopphold, noe som endte med at den ansatte tømte et brannslukningsapparat. Hotellet krevde betaling for skadene fra bedriften og ikke den ansatte. Er det riktig? Les svaret fra advokaten her.
Hei,
For ikke så lenge siden hadde vi en kurshelg på hotell. Kurset besto av faglig aktivitet på dagtid, og sosiale sammenkomster på kveldstid. En av våre ansatte ble ganske beruset, og endte opp med å gjøre skader ved å tømme et brannslukningsapparat. Hotellet krevde at vi som bedrift betalte for skadene. Dette gjorde vi, og i den sammenheng er vårt spørsmål om hotellet faktisk kunne kreve at vi betalte for disse skadene. Kan vi eventuelt kreve penger tilbake fra vår ansatt?
I utgangspunktet svarer enhver for den skade man selv volder. Det finnes likevel regler omaktiv identifikasjon, som gjør unntak fra dette. Reglene om aktiv identifikasjon innebærer kort sagt at en som ikke har voldt den skadevoldende handling likevel kan bli ansvarlig for den.
Arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker
Skadeerstatningsloven har regler om aktiv identifikasjon for arbeidstakere. Av lovens § 2-1 første ledd første punktum fremgår det at arbeidsgiver svarer for skade en arbeidstaker volder forsettlig eller uaktsomt, dersom dette skjer i forbindelse med utførelse av arbeid eller verv for arbeidsgiveren.
Jens Kristian Johansen i Grette.
Det må i dette tilfellet være klart at den ansatte i det minste har handlet uaktsomt. Det sentrale i denne sammenheng er at for at arbeidsgiver skal bli ansvarlig, må skaden ha skjedd i forbindelse med utførelse av arbeid eller verv for arbeidsgiver. En arbeidsgiver er altså ikke ansvarlig for skader en arbeidstaker volder på fritiden. Ved arrangementer som dette kan det være tvilsomt om skaden ble vold i eller utenfor tjeneste. Dette fordi skaden skjedde i forbindelse med et kurs som gikk over flere dager, og det foregikk aktiviteter knyttet til kurset både på dag- og kveldstid.
Skadeerstatningsloven § 2-1 første ledd annet punktum oppstiller likevel en ansvarsbegrensning for arbeidsgiver, som er ment å løse problemene som oppstår når det er tvil om skaden er voldt under utførelse av arbeid for arbeidsgiveren. Arbeidsgiver svarer etter bestemmelsen ikke for skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor hva som er rimelig å regne med.
I avgjørelsen inntatt i Rt. 1997 s. 786, ble vurderingstemaet formulert som et krav om tilknytning mellom arbeidsforholdet og den skadegjørende handling. Det må altså være tilstrekkelig nærhet mellom den handlingen arbeidstakeren har utført og de arbeidsoppgaver han var satt til å gjøre. Skadeforvoldelse i beruset tilstand vil klart nok ikke ha en slik nærhet med oppgaven arbeidstakeren var satt til, nettopp deltakelse på kurset.
Regress
I skadeerstatningsloven § 2-3 finnes regler om regress for en arbeidsgiver som har blitt ansvarlig for arbeidstaker. Her fremgår det at arbeidsgiver kan kreve dekning av arbeidstaker for så vidt det finnes rimelig. I rimelighetsvurderingen skal det tas hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig. Av forarbeidene følger det at regelen først og fremst er myntet på tilfeller der arbeidstakeren gjorde skaden forsettlig eller grovt uaktsomt. I tilfellet som beskrevet ovenfor, vil det således synes klart at arbeidsgiver har mulighet til å kreve pengene tilbake fra arbeidstaker.
Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no
