Mange går glipp av skjermbriller

Knapt én av fem brillebrukere har arbeidsbrille dekket av sin arbeidsgiver, viser en undersøkelse Kantar TNS har gjort for optikerbransjen.

– Det er overraskende få. Dette tyder på at mange ikke er klar over denne snart 25 år gamle bestemmelsen, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

Hvis du jobber foran en dataskjerm og har behov for andre briller enn de du bruker til daglig, skal kostnader til synsundersøkelse og nødvendige synshjelpemidler dekkes av arbeidsgiver. Også de som ikke bruker briller fast kan få skjermbrille.

Bestemmelsen er hjemlet som en forskrift fra Arbeids- og sosialdepartementet.

I år bestemte Arbeidstilsynet at også butikkansatte som jobber i kassa er omfattet av forskriften.

– Tidligere var kassaapparatene fylt med knapper, nå er de ofte bare en stor skjerm. Etter påtrykk fra de butikkansatte, fikk 370 000 flere nordmenn rett til synsundersøkelse og skjermbriller, sier Haugo.

Flere jobber på skjerm

Tolkningen av lovverket har endret seg i takt med den teknologiske utviklingen.

– Skjermbruk er nå vanlig i mange flere yrker enn før. Derfor var det nødvendig med en gjennomgang av hvordan man skulle tolke regelverket, sier førsteamanuensis Hanne-Mari Schiøtz Thorud fra Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun er en av ekspertene som gjennomførte den faglige vurderingen.

Tilsynet har også vurdert om bruk av mobiltelefoner og nettbrett utløser rett til databriller. Det gjør de ikke, såfremt de ikke er en del av en arbeidsstasjon.

Også arbeidstakere som ikke jobber på skjerm, men som har yrker som krever skarpt syn og presisjon, kan ha rett på briller. Det gjelder for eksempel tannleger, kirurger og elektrikere.

Lønnsomt for arbeidsgiver

I 2015 viste en spørreundersøkelse fra Norges Optikerforbund at 48 prosent av den voksne befolkningen ikke hadde hørt om ordningen med synsundersøkelse og arbeidsbriller.

Mange arbeidstakere får ikke informasjon. Det kan skyldes at arbeidsgivere ikke er klar over ordningen, eller at de frykter at det blir for dyrt.

– Det er fravær blant ansatte som er dyrt for arbeidsgiveren. Å gi briller til de ansatte er derimot lønnsomt. Dette er et lite og billig tiltak, sammenlignet med mange andre tiltak. Det kan gi en friskere og mer produktiv arbeidstaker, sier Thorud.

Det eventuelle behovet du har for databriller avgjøres etter en synsundersøkelse hos en optiker.

Mange plages

Når du ser på noe som er nært, anstrenger du øynene. Du bruker omtrent 20 øyemuskler for å se noe klart. I tillegg bruker du muskler i nakken, skuldrene og ryggen for å holde hodet stille.

– Driver du med dette over tid, kan du få plager. Disse plagene vil komme mye raskere hvis du har synsfeil, sier Thorud.

Typiske plager ved skjermarbeid er slitne, såre og rennende øyne, tåkete syn og dobbeltsyn. Du kan få hodepine og vondt i nakke, skuldre og rygg.

– Disse plagene kan føre til at du blir mindre effektiv i jobben og får helseplager som leder til kort eller langt sykefravær, sier Thorud.

I dag er det mange flere som sliter med plager forbundet med nærarbeid enn tidligere. Det skyldes endringer i arbeidslivet og på fritiden.

– Mange unge mennesker bruker store deler av sin våkne tid på å stirre på skjermer, viser undersøkelser. De bruker mobiler hjemme og dataskjermer på jobb og skole, sier Thorud.

Mange holder mobiltelefonen svært nært, kanskje 20-30 cm fra øynene. En dataskjerm står vanligvis 50-80 cm fra ansiktet.

Men øynene slapper av først når du ser på noe langt borte, det vil si seks meter unna eller mer.

– Det er viktig å ta hyppige pauser fra all slags skjermaktivitet slik at øynene får slappet av, for eksempel ved å se på utsikten. Det er også viktig å ha god og jevn belysning på arbeidsplassen. Undersøk synet og skaff deg briller om du trenger det, sier Thorud.