Slik unngår du skatt på klær gitt fra arbeidsgiver til arbeidstaker

Arbeidstøy som arbeidsgiver kjøper og gir til ansatte vil som hovedregel bli skattlagt som lønn. Det betyr at den ansatte blir skattlagt for klærnes omsetningsverdi, inkludert merverdiavgift. Omsetningsverdien er den prisen en vanlig forbruker måtte ha betalt for klærne i det åpne markedet på det tidspunktet klærne ble gitt. For arbeidsgiveren sin del så må dem på vanlig måte må foreta skattetrekk, betale arbeidsgiveravgift og innrapportere omsetningsverdien på a-meldingen.

Dette gjelder for vanlige klær som dresser, drakter, jakke, bukse, skjørt, skjorter, bluser o.l. som brukes i arbeidet, men også klær med spesiell utforming påført arbeidsgivers emblem/logo. Klærne blir altså ikke skattefri kun fordi man har påført firmaets logo. Derimot vil kostnadene med å påføre logoen være en reklamekostnad og vil normalt ikke ha noen innvirkning på det beløp som den ansatte skal skattlegges for.

Heldigvis finnes det noen unntak hvor klærne likevel blir skattefri. Da vil ikke bare arbeidstakeren slippe å betale skatt, men i tillegg vil arbeidsgiveren slippe å måtte foreta skattetrekk, innrapportere omsetningsverdien og slippe å beregne arbeidsgiveravgift. Så skattefrie klær er et riktig skattemessig kinderegg.

Det er unntak for følgende tre tilfeller:

• Klærne er spesielt arbeidstøy av typen verne- og beskyttelsesklær.
• Klærne er en del av en uniform
• Klærne kommer inn under reglene for skattefri gave

Det må vurderes konkret i hvert tilfelle om klærne er en del av en uniform eller er verneklær. Når det gjelder verneklær så er det klær som arbeidsgiveren gir sine ansatte på grunn av stor slitasje, smuss eller av hygieniske årsaker, f.eks. overtrekksfrakker i helsevesenet, kjeledresser og oljehyrer.

I vurderingen av om et klesplagg er en del av en uniform så må man blant annet legge vekt på utforming, farge og hvor mange som bruker antrekket. Skattedirektoratet har i et tilfelle konkludert med at arbeidsantrekk bestående av jakke, bukse/skjørt, bluse/skjorte og skjerf/slips til ansatte i en større bank kan regnes som en uniform, såframt følgende vilkår er oppfylt:

• antrekket skal brukes i det daglige arbeid i virksomheten og ved representasjon
• antrekket har virksomhetens logo og navn (merke) påsydd eller eventuelt trykket på slik at det ikke kan fjernes
• merket vil videre være slik plassert på de enkelte hoveddeler av antrekket (jakke, bukse, skjørt, bluse og skjorte) at det vil være lett synlig
• samtlige ansatte bortsett fra vaktmester og kantinemedarbeidere, vil få slikt antrekk
• formålet med arbeidsantrekket er å profilere virksomheten, synliggjøre hvem som er ansatt i virksomheten og gi et enhetlig inntrykk av de ansatte
• antrekket skal ikke brukes utenfor jobbsammenheng

I en annen sak har skattedirektoratet uttalt at sko som merkes med selskapets logo vil være en naturlig del av uniformen og gi de ansattes bekledning et enhetlig preg. At skoene brukes til og fra arbeidsstedet for at de ansatte skal slippe å skifte sko i arbeidstiden, har ingen betydning for denne vurderingen.

For å være en skattefri gave så gjelder det to vilkår. For det første må gaven bli gitt som en alminnelig ordning som gjelder alle i bedriften. For eksempel kan man ikke bare gi klærne til lederne.

For det andre må verdien av klær være innenfor beløpsgrensene for skattefrie gaver. Kort sagt kan arbeidsgiveren gi gaver med verdi opptil kr 1000 per år. Alle gavene må samlet sett være under denne verdien. Man kan altså gi to gaver som koster 400 kroner hver, men man kan altså ikke gi en gave som koster 800 kroner og en gave som koster 400 kroner. Så hvis klærne koster mindre enn 1000 kr, så kan man gi det som en skattefri gave, så framt man ikke allerede har brukt for mye av beløpsgrensen på andre gaver.

For noen særlige tilfeller vil man kunne gi skattefrie gaver med en større verdi. I følgende tilfeller kan man gi en gave med verdi opptil kr 4000:

• Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25
• Arbeidstakeren gifter seg
• Arbeidstakeren fyller 50, eller hvert tiende år deretter
• Arbeidstakeren slutter etter minimum ti år
• Arbeidstakeren går av med pensjon

I tillegg gjelder det en grense på kr 8000 hvis Arbeidstakeren har vært ansatt i 20, 30, 40, 50 eller 60 år.

Hvis man overstiger beløpsgrensene, enten det er den alminnelige grensen på kr 1000 eller en av grensene som gjelder i særlige tilfeller, så vil man måtte skatte av den delen av omsetningsverdien som overstiger grensen. Den delen av omsetningsverdien som ligger innenfor beløpsgrensen vil altså fortsatt være skattefri.