Trenger mange flere håndverkere

Mer enn 60 prosent av norske bedrifter har et udekket kompetansebehov, ifølge NHO. Størst etterspørsel er det etter folk med fag- og svennebrev innen håndverksfag. Slik har det vært i flere år nå.

– Mangelen på kvalifisert arbeidskraft i bedriftene våre er veldig stor, og den øker år for år. I likhet med NHO, ser vi at det er fagarbeidere det er størst behov for, sier Caroline Khoury Nilsen i Byggenæringens landsforening (BNL). Hun jobber som politisk rådgiver innenfor kompetanse og rekruttering.

En av bransjene i byggenæringen som sliter med å rekruttere nok folk, er rørleggerbransjen. Det trengs 700 nye rørleggere i året for å dekke behovet.

– Det største behovet er i de store byene, hvor de tar inn flest lærlinger. Men også på småsteder over hele landet trengs det flere rørleggere, sier fagsjef Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge.

Han forklarer mangelen med at det har vært lav interesse for å velge yrkesfag blant ungdom i mange år. I tillegg har en del utenlandske håndverkere begynt å reise hjem.

– Vi må få flere ungdommer til å velge yrkesfag på videregående. Myndighetene har tatt grep, og yrkesfag blir nå framsnakket fra politisk hold. Jeg tror vi er på riktig vei, sier Nielsen.

Lønn under utdanning

For 30 år gamle Sven-André Reitan var veien inn i rørleggeryrket litt tilfeldig. Lenge var planen å bli tannlege, slik som foreldrene. Faren hadde eget tannlegekontor som han skulle overta.

– Heldigvis skjønte faren min at det å studere i årevis ikke nødvendigvis ville være det beste for meg. Jeg slet på skolen og var lite interessert i å gjøre lekser, sier han.

Da han var 14 år, avtalte faren hans at Sven-André skulle få bli med på utplassering hos rørleggeren han brukte på tannlegekontoret. Etter det visste gutten hva han skulle bli.

– Foreldrene mine var åpne for andre muligheter enn at jeg skulle gå en akademisk vei. Den utplasseringen jeg hadde som 14-åring var helt avgjørende for meg, sier 30-åringen.

I læretiden jobbet han som rørlegger i VB Konnerud Rør i Drammen. Der har han blitt, og i dag jobber han som prosjektleder samme sted.

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte et håndverkeryrke. Det ene er det økonomiske. Velger du yrkesfag får du lønn i læretiden og kommer deg raskt ut i jobb. Jeg har ingen studiegjeld jeg må betale ned i årevis fremover, påpeker Reitan.

Det andre han setter pris på, er å skape noe varig sammen med et team av andre håndverkere.

– Mange tror en rørlegger bare staker sluk og toaletter. Det stemmer ikke. Som rørlegger kan man jobbe med alt som har med varme, sanitæranlegg og ventilasjon å gjøre. Det er spennende å lære hvordan et bygg fungerer, sier Reitan.

Et trygt valg

En annen fordel med å ta et fag- eller svennebrev, er at man kan bygge på med studier senere hvis man ønsker.

– De fleste velger å bli i faget, men man kan gå videre og bli rørleggermester og starte egen bedrift med utgangspunkt i det. Eller man kan gå teknisk fagskole og få enda mer påfyll, sier Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge.

Har du tatt et fag- eller svennebrev i et håndverksfag har du også mulighet til å bygge på med studier og bli ingeniør.

– Kombinasjonen av fagbrev og ingeniørutdanning er særdeles ettertraktet, siden de fleste ingeniører ikke har en fagutdanning i bunn. Velger du den veien vil du i hvert fall ikke ha problemer med å få jobb etterpå, sier Caroline Khoury Nilsen i BNL.

Men selv uten videre studier i etterkant, er det å bli håndverker noe at det tryggeste du kan velge, mener Sven-André Reitan i VB Konnerud Rør.

– Du kan jo prøve å klare deg i 24 timer uten vann. Rørlegger er et sikkert yrke som ikke vil forsvinne eller bli digitalisert bort. Det samme gjelder de fleste andre håndverkeryrker, sier han.