Frynsegoder øker mer enn lønn

Frynsegodene øker mer enn lønnsutbetalingene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norske arbeidstakere i fjor mottok frynsegoder for nesten 15 milliarder kroner. Det er en økning på nesten 2,6 milliarder, eller nesten 21 prosent, fra året før.

Går vi tilbake til 2003, mottok arbeidtakerne skappepliktige naturalytelser for knappe 11 milliarder kroner. Økningen var altså på 36 prosent fram til 2006. Til sammenlikning økte kontant lønn med 19 prosent i samme periode.

Vurdere kritiskMye av økningen ser ut til å handle om at frynsegoder blir viktigere for å lokke til seg og beholde attraktiv arbeidskraft. Men arbeidstakerne blir anbefalt å være kritisk til frynsegodene, særlig hvis de kan velge mellom "ordninger" og lønn.

- Jeg vil anbefale den enkelte å vurdere nøye hva som er hensiktsmessig, høyere lønn eller frynsegoder, uttaler hovedstyremedlem Leif Eskedal i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO).

Overtar samfunnsoppgaverHan er kritisk til at enkelte arbeidsgivere går så langt som å opprette egne barnehager for å tiltrekke seg arbeidskraft som det ellers er vanskelig å rekruttere.

- Spørsmålet er ofte om det er riktig at bedriftene overtar et ansvar som egentlig er tillagt det offentlige og som bare vil komme noen få til gode. Her ligger mye av utfordringen med hensyn til aksept for frynsegoder: Hvorfor skal noen få det og ikke jeg, sier Eskedal i et nyhetsbrev.

Skatt på arbeidsverktøyOver en halv million nordmenn blir skattlagt for fordelen av at arbeidsgiver betaler telefon, mobiltelefon, aviser og bredbånd, enda mange er avhengige av - eller til og med er pålagt - å bruke dette i jobben.

- Man kan stille seg spørsmål om det er riktig at frynsegodene blir skattlagt når de ansatte er helt avhengige av dem i jobbsammenheng, sier Eskedal.