Hyperbyråkratiet kommer

Det er forskere ved SINTEF Teknologi og samfunn i Trondheim som har kommet opp med begrepet "hyperbyråkrati" for å beskrive en sterk og for mange kvelende trend i nær sagt alle deler av arbeidslivet.

Hyperbyråkratiet er det vi holder på med mens vi spør oss selv: Når skal jeg få tid til å gjøre det som egentlig er jobben min?

Byråkrati som arbeidsform Mens byråkratiet tidligere var en organisasjonsform, er det nå blitt en arbeidsform, skriver tidsskriftet Gemini, som formidler forskningsnyheter fra NTNU og SINTEF.

Mye av dette henger sammen med elektronisk baserte informasjons- og kommunikasjonssystemer som vi er blitt totalt avhengige av.

Kjernearbeid og meta-arbeidSINTEF-forsker Hans Torvatn skiller mellom kjernearbeid og meta-arbeid. Kjernearbeidet er den oppgaven vi er ansatt for å løse. Legen skal behandle pasienter. Selgeren skal selge produkter. Læreren skal undervise barn, og så videre.

- Den andre delen av jobben er å rapportere det vi gjør. Dette er meta-arbeidet, og det er denne biten vi ser øke voldsomt, sier Torvatn til Gemini.

Behov utenfraHyperbyråkratiet, med sin umettelige appetitt på rapporter og data, gjerne ikke innføres for å tilfredsstille organisasjonens egne behov, men noen andres, påpeker Torvik og viser til et enkelt eksempel:

En pasientjournal kunne like gjerne vært skrevet for hånd på en papirblokk dersom opplysningene bare hadde angått forholdet mellom legen og pasienten. Men fordi opplysningene også skal brukes et annet sted, for eksempel på et sykehus eller av en annen behandler, er det nødvendig å føre journalen elektronisk og standardisert.

E-post hindrer feltarbeidSINTEF har blant annet kartlagt arbeidshverdagen til 180-190 ledere i offshore-bransjen. Alle mente at de brukte for mye av arbeidstiden sin til kontorarbeid, møter, rapporter og dokumentasjon.

- Nær 60 prosent av lederne så helt tydelig e-post som et viktig hinder mot å komme seg ut i felten, sier forsker Gunnar Lamvik til Gemini.