Ekteskap og barn har motsatt lønnseffekt for kvinner og menn

I følge Forskning.no gir ekteskapet ulikt utslag på lønnskontoen for kvinner og menn.

Kvinner med barn har gjennomsnittlig lavere lønn enn andre kvinner. For menn har foreldreskap i seg selv lite å si for lønnsnivå. Men gifte menn tjener i snitt bedre enn ugifte.

Dette er noen av funnene i prosjektet «Inkludering av kvinner, etniske minoriteter og eldre i arbeidslivet. Ansettelser, stillinger, lønn og karriereforløp», hvor sosiologene Trond Petersen og Geir Høgsnes har koblet statistikk fra Statistisk sentralbyrå, om lønn hos kvinner og menn ansatt i NHO-området, opp mot opplysninger om kjønn, utdanning, barn, sivil status, fødeland og beregnet arbeidserfaring.

At gifte menn tjener bedre enn ugifte menn skyldes imidlertid ikke at de har en kone som fungerer som bakkemannskap og tar seg av hjem og barn. Årsaken til lønnsledelsen er med andre ord ikke ekteskapet. Gifte menn har gjennomsnittlig bedre lønn også før de gifter seg og etter at ekteskapet eventuelt tar slutt. Med andre ord: Egenskaper som sørger for høy lønn kan også øke sannsynligheten for å bli gift.

Men det gjelder altså for menn. Ekteskap har liten betydning for hva en kvinne tjener. Men det å få barn har klart negativ effekt. Det har sammenheng med foreldrepermisjoner og deltidsarbeid når barna er små. Det å få barn medfører tap av arbeidstilknytning og arbeidserfaring, noe som gjør at de stiller svakere i konkurransen om å få høyere stillinger og dermed høyere lønn.

En viktig konklusjon i rapporten er imidlertid at når kvinner og menn, mødre og ikke-mødre, ugifte og gifte, jobber i samme stilling i samme virksomhet får de omtrent samme betaling.