Forhandlinger betyr lite for kjønnsforskjeller
Sentrale lønnslforhandlinger har liten betydning for å forklare lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Andre årsaker, som omsorg for barn, er trolig langt viktigere.
Dette kommer fram i en ny rapport, "Den norske forhandlingsmodellen i et likelønnsperspektiv", som forskerne Kjersti Misje Nilsen og Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) nettopp har publisert.
Forskerne har undersøkt hvilken betydning den norske forhanldingsmodellen har hatt for lønnsutjevning mellom kjønnene i perioden fra 1997 til 2004. Schøne og Nilsen har sett på utviklingen i lønnsgapet både mellom og innad i forhandlingsområder.
Andre faktorer- En veletablert antagelse er at sentraliserte lønnsforhandlinger reduserer lønnsgapet mellom kvinner og menn. Men vi har ikke funnet noe i våre undersøkelser som underbygger dette synet, uttaler Pål Schøne.
- Når det gjelder lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, kan 15 prosent av dette tilskrives forhandlingssystemet. Dette betyr at andre faktorer, som for eksempel barn, i enda større grad forklarer lønnsforskjellene, fortsetter han.
