HR må ta ansvar i byggeprosjekter

Sintef KUNNE er et forskningsnettverk som særlig beskjeftiger seg med kunnskap i organisasjoner. "KUNNEarbeidsplassen" er Norges største forskningsprosjekt om utforming av ny arkitektur, ny teknologi og nye arbeidsformer.

Forskerne arbeider tett sammen med over 20 norske virksomheter, både privat og offentlig.

Åpning for endring- Flytting skaper et vindu, en åpning for å endre arbeidsprosesser og organisering i en bedrift. Men i stedet ser vi at prosessen i for stor grad blir behandlet som et rent byggeprosjekt mage steder. Vi opplever stadig å møte ledere som ikke er opptatt av å delta i designet av kontorlokalene bedriften deres skal inn i, sier seniorforskning Morten Hatling.

Personal og Ledelse skrev i nummer 4, 2007 om Vital Forsikrings erfaringer med å gå fra et tradisjonelt kontorbygg med lukkede celler til et helt nytt hus hvor alt er åpent - og hvor alle løsninger er planlagt fra grunnen. Sintef KUNNE fungerte som konsulenter for Vitals prosjekt.

" Byggets bidrag i verdiskapningenMorten Hatling viser til at bare 15 prosent av kostnadene i forbindelse med et kontorbygg med levetid på 25 år, handler om selve bygget. Resten, 85 prosent av kostnadene, går til lønn.

- Da er det et paradoks at man ikke fokuserer på hvordan bygget skal bidra til verdiskapningen i bedriften, men bare på hvordan man kan få maksimal arealeffektivitet, påpeker Hatling.

Fiskeforedling og kunnskapsarbeidDersom du skal bygge et fiskeforedlingsanlegg eller hva som helst annet innen vareproduksjon, kommer myndighetene med en stim av detaljkrav, basert på samvittighetsfullt fremforsket kunnskap om hvordan et slikt anlegg bør utformes for å være mest mulig hensiktsmessig.

Innenfor tjenesteytende virksomhet derimot, gjør man ikke stort annet enn å telle hoder og fordele dem på et normert antall kvadratmeter. Svært mange mennesker arbeider i omgivelser som ikke har endret seg grunnleggende siden 1950-tallet.

- Ingen vet hvor mange cellekontorer som finnes i Norge, men vi kan navnet på hver eneste ku, spøker Hatling.

Flatt og desentralisertKontorer fra 50-tallet blir fort trange for et arbeidsliv i endring. Vi går fra prosessbasert, individuelt arbeid til kunnskapsbasert teamarbeid.

Hierarkiene flater ut, og den sentraliserte arbeidsplassen løses opp til fordel for fleksibilitet, både i forhold til når man jobber og hvor man jobber. Dette er mulig fordi informasjon ikke lenger er stedbundet, men tilgjengelig overalt.

Morten Hatling mener slike omveltninger i arbeidslivet tilsier at vi tenker nytt om hvordan arbeidsplassen skal se ut.

- Vi burde eksperimentere mer med den fysiske utformingen av arbeidsmiljøet, fastslår seniorforskeren.

Arkitektur påvirker relasjonerØnsker man å endre strukturene på en arbeidsplass, er den fysiske utformingen noe man bør ta tak i. Å gå fra cellekontorer til åpne landskap kommer til å forandre de sosiale nettverkene i bedriften.

- I "KUNNEarbeidsplassen" har vi jobbet med å utvikle metoder for å kartlegge hvordan kontorlokaler brukes, og hvordan arbeidsdagen ser ut for dem som jobber i bedriftene. Det viser seg at i snitt brukes kontorarbeidsplassen bare 40 prosent av arbeidstida. Resten av tiden jobber vi andre steder enn på kontorstolen vår, forklarer Hatling.

Uformelle møterForskningen viser også at uformelle møter tar mye av arbeidstiden og er viktige for å dele kunnskap, ta beslutninger og koordinere.

- Likevel er det tradisjonelt ikke tatt hensyn til denne siden av arbeidet når lokalene designes, påpeker han.