Bruker realfag til andre studier

I flere år har elever i videregående skole fått tilleggspoeng for å velge realfag. Målet med ordningen har vært å få flere til å søke seg til ingeniørstudier, matematikk, kjemi og fysikk på høyskoler og universiteter.

Men en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå - på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet - viser at ordningen ikke har fungert etter hensikten.

Blir heller lege eller økonomHalvparten av elevene med flest realfagspoeng fra videregående skole søker seg heller til medisin-, veterinær- eller tannleggestudiet i stedet, i tillegg til økonomiske fag.

- Elevene samler realfagspoeng for å komme inn på andre krevende studier. Det er som forventet at mange elver søker seg til helseprofesjonene. Det beklagelige er at ikke flere søker seg til de rene realfagene, sier generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet, ifølge Newswire.

Søkningen fallerAt ordningen med tilleggspoeng for realfag i videregående skole ikke fungerer som tiltenkt, er med på å forklare hvorfor søkningen til realfag på universiteter og høyskoler fortsetter å falle.

I fjor valgte bare 14 prosent av studentene realfag. Antallet realfagstudenter har vært synkende på hele 2000-tallet, med unntak av en liten økning fra 2005 til 2006.

Avgjørende for verdiskapningenSamtidig er det et skrikende behov for arbeidskraft med realfaglig kompetanse i norsk arbeidsliv, noe kommunikasjonsdirektør i Finn Langeland i Norsk Industri bekrefter.

Les også: Planlegger flere ansettelser

- Det er avgjørende for verdiskapningen i Norge at flere velger unge gutter og jenter velger realfag i årene framover. I dag er dette arbeidskraft vi importerer i store mengder, i konkurranse med mange andre land. Vi konkurrerer med andre ord internasjonalt om arbeidskraft vi ikke har nok av selv, sier Langeland til Ledernett.

" RekrutteringskampanjerEnkeltbedrifter såvel som organisasjonene er dypt engasjert i rekrutteringskampanjer for å få flere unge til å velge realfag. Hensikten er å kunne løse bemannings- og kompetanseproblemene på sikt.

Les også: Energisk rekrutteringskampanje

Langeland innser at det er en stor markedsføringsjobb å nå fram til de unge med budskapet om ingeniørkunstens vidunderlige verden.

- Det er tøffe studier som skal til. Men vi må få de unge til å forstå at belønningen venter i den andre enden, i form av store muligheter innenfor spennende bransjer. Bare tenk på solenergisektoren og alt som skjer i energibransjen for øvrig.

Mange realfagselever i videregående skole velger i stedet fag som medisin. Finn Langeland påpeker at en svulmende offentlig sektor i høyeste grad gjør seg gjeldende som konkurrent i kampen om de beste, unge hodene.

" Rift om ingeniørerEn undersøkelse fra fagorganisasjonen NITO understreker behovet for at flere velger realfag. Andelen ferske ingeniører som fikk jobb allerede før de var ferdige med studiene, har økt med over 50 prosent siden 2005.

Det året meldte 41,4 prosent at de hadde fått jobb før siste eksamen var avlagt. I år gjelder dette hele 64 prosent, skriver Teknisk Ukeblad.

I 2005 brukte 10,7 prosent av de nyutdannede mer enn ni måneder etter siste eksamen på å skaffe seg jobb. I 2007 gjelder dette bare 1,3 prosent.

Hodejegere på jaktI 2006 ble hver tiende nyutdannede ingeniør hodejaktet til en stilling. I 2005 var det ingen som meldte at de hadde fått jobb ved å bli kontaktet av en arbeidsgiver eller hodejeger.

En tendens i NITOs undersøkelse er at færre oppgir å få jobb gjennom eget nettverk, fra 25 prosent i 2005 til 12 prosent i 2006. Det har trolig sammenheng med at det ikke lenger er nødvendig å bruke nettverket sitt for å komme i gang med ingeniørkarrieren.