Eksperter skremmes av norsk lønnsstruktur

I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning undersøker forskerne Marianne Røed og Pål Schøne hvordan innvandring vil komme til å virke på utviklingen i det norske arbeidsmarkedet.

Les også: - La gjestearbeidere få konkurrere på pris

Schøne og Røed har gjennomgått internasjonal forskningslitteratur om effekter av innvandring på lønns- og sysselsettingsutviklingen i mottakerlandene. Fokuset i analysen er den økonomiske velferden til den opprinnelige befolkningen i mottakerlandene.

Små lønnsforskjeller

ISF-forskerne påpeker at Norges evne til å tiltrekke seg ulike typer arbeidskraft påvirkes av lønnsstrukturen som er etablert her i landet. Relativt små forskjeller mellom høyt og lavt lønnede yrkesgrupper har betydning for hvor attraktivt Norge er for ulike typer arbeidsinnvandrere.

- Den sammenpressede lønnsstrukturen gjør at Norge er relativt mest konkurransedyktig i forhold til lavt utdannet arbeidskraft, skriver Røed og Schøne i rapporten.

Også for middels høyt utdannet arbeidskraft kan Norge trolig tilby konkurransedyktige vilkår.

Taper kampen om ekspertisen

Problemet oppstår derimot i forhold til de høyest utdannede med internasjonalt overførbar kompetanse.

- Kombinasjonen vav den skandinaviske språkbarrieren og den jevne inntektsfordelingen gjør at disse får bedre tilbud i andre rike, vestlige land, skriver forskerne.

Yrkesmessig degradert

Ikke bare virker norsk belønningsstruktur slik at Norge virker mest tiltrekkende på lavt utdannet arbeidskraft fra andre land. Norske studier tyder også på at innvandrere får lite igjen for utdanningen sin i det norske arbeidsmarkedet, selv om stiller med høy kompetanse fra hjemlandet.

De blir "yrkesmessig degradert" på det norske arbeidsmarkedet, et trekk vi har til felles med blant annet Storbritannia.

Rammer yrkeshemmede

Siden Norge er mest attraktivt for lavt kvalifiserte arbeidsinnvandrere, er det også de lavest kvalifiserte i Norge som i størst grad blir utsatt for konkurranse utenfra.

Forskerne Marianne Røed og Pål Schøne mener det er mulig at dette kan hemme arbeidet med å sysselsette yrkeshemmede og andre grupper som i dag er delvis utestengt fra arbeidsmarkedet på grunn av antatt lav produktivitet.

- Å mobilisere arbeidskraft fra utlandet kan i noen grad gå på bekostning av å mobilisere arbeidskraft fra den yrkespassive delen av den norske befolkningen, skriver Røed og Schøne i rapporten.

Klikk her for å lese hele rapporten "Virkninger av arbeidsinnvandring".