Vegring mot utenlandske eksperter

Regelverket skal forenkles på en rekke punkter slik at det skal bli lettere å rekruttere fagfolk fra land utenfor EØS-området. Det kommer fram i den nye stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen la fram før helgen.

Les også: Arbeidsinnvandringen doblet

Blant annet skal arbeidsgiverne få muligheten til å hente inn personer og la dem få begynne å jobbe allerede før arbeidstillatelsen foreligger.

Arbeidsgivere vegrer seg

Men ifølge bemanningsselskapet Adecco er det lettere å få utenlandske it-folk til å jobbe i Norge enn å finne arbeidsplasser som vil ta imot dem.

- Svært mange norske bedrifter synes det skummelt å hente arbeidskraft utenfor Skandinavia, sier konsernsjef Anders Øwre-Johnsen i Adecco, ifølge Newswire.

- Frykt for språkvansker og kulturforskjeller hindrer ansettelse av utenlandske medarbeidere.

Norske bedrifter mangler cirka 15 000 it-hoder. Likevel er det få som vil ansette it-eksperter fra India og Øst-Europa.

Ligner byggebransjen

- Situasjonen i it-næringen ligner den vi hadde i bygg- og anleggsbransjen for noen år siden. Da var det stor skepsis til om folk fra Øst-Europa kunne fungere på norske arbeidsplasser, sier Øwre-Johnsen.

I dag jobber titusenvis av østeuropeere på norske byggeplasser.

Høy terskel for fast jobb

De siste par årene har mange norske bedrifter tatt i bruk it-eksperter i India og andre land utenfor Europa. Men de fleste jobber i hjemlandet og har bare korttidsopphold i Norge. Terskelen for å gi dem fast jobb er fortsatt høy.

Adecco mener skepsisen skyldes at svært mange norske bedrifter mangler erfaring med utenlandske ansatte. Det gjelder særlig små og mellomstore bedrifter.

- Det er mangel både på kunnskap og modenhet, og derfor vet de heller ikke hva de går glipp av, sier Madhukar Rohatgi, direktør for internasjonal rekruttering i bemanningsselskapet.

Språkbarriere

Mange bedriftsledere lurer på hvordan folk fra andre land og kulturer vil passe inn på arbeidsplassen. Vil de finne seg til rette i et sosialt liv utenfor jobben?

Andre frykter at utenlandske eksperter bare vil bli i bedriften en kort periode og så ta med seg kompetansen videre.

For mange er språket det største problemet.

- I norske it-bedrifter er det en selvfølge å beherske engelsk. Mange sier likevel at kundene forventer at de snakker og skriver norsk. Ingen har lyst til å være først ute med å bryte barrieren og gjøre engelsk til arbeidsspråk, sier Madhukar Rohatgi.

Mentor er bra

Gode forberedelser er viktig for at en utenlandsk medarbeider skal finne seg til rette.

- Informasjon til alle ansatte i god tid på forhånd er alfa og omega. Det fungerer også bra å oppnevne en mentor som tar vare på den nyansatte i de første ukene.

Les også: Eksperter skremmes av norsk lønnsstruktur

Det handler også om enkle ting som å innvie den nye i den norske matpakkekulturen og om å invitere han eller henne hjem til middag, mener Madhukar Rohatgi.

Nye regler

Det skal fortsatt være regulert arbeidsinnvandring for borgere fra land utenfor EØS. Men i stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring foreslås flere endringer:

• Arbeidsgivere skal få større ansvar. På visse vilkår kan de selv henten inn personer og la dem begynne å arbeidet før tillatelse fra myndighetene foreligger. Kontrollen kommer i etterkant. Dette vil gjelde for høyt kvalifiserte spesialister, nøkkelpersonell, faglærte og ansatte i internasjonale selskaper.
• Dagens ordning med arbeidssøkervisum i tre måneder utvikdes til seks måneder. Dette skal bli lettere for faglærte å orientere seg om arbeidsmuligheten i Norge.
• Det vurderes forenklinger for familiemedlemmer blant annet når det gjelder søknadsbehandling for familiegjenforening.
• Regelverket for arbeidsinnvandrere forenkles, informasjonen skal bli bedre og saksbehandlingstiden skal ned.