Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Prestasjonslønn skaper problemer
Bruken av prestasjonsbasert lønn øker til tross for at skaper mer problemer enn det løser, hevder en BI- professor.
Interessen for å ta i bruk ulike former for prestasjonsbasert lønn er stor. De fleste drømmer om lønnssystemer som gir direkte incentiver, skaper psykologisk eierskap og i tillegg bidrar til rekruttering og til å holde på kompetanse.
Men dessverre gir forskningen lite grunn til å tro at dette gir ønsket effekt, ifølge professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, Bård Kuvaas, i en artikkel hos forskning.no.
– De som virkelig gjør en god jobb liker selvfølgelig å få godt betalt. Men god betaling er ikke dermed årsaken til at disse gjøre en ekstra god jobb, understreker Kuvaas.
Funker på kvantitet
Han har studert belønningssystemer i ulike norske organisasjoner, og sett på internasjonal forskning på bruk av ulike former for prestasjonsbasert lønn.
Dette forteller forskningen:
– Individuell prestasjonsbasert lønn funker på kvantitet, men ikke på kvalitet.
– Prestasjonsbasert lønn virker bare på enkle, rutinepregede og i utgangspunktet lite motiverende oppgaver som kan reduseres til ett eller noen få resultater som er enkle å måle. Et eksempel som forskning.no trekker frem er jordbærplukking. .
Negative effekter
Det trekkes fram i artikkelen at slike lønnssystemer i hovedsak kan ha effekt på medarbeideres innsats, men ikke på kunnskap, ferdigheter og evner.
Ergo så vil en slik lønn være virkningsfull om innsatsen til medarbeideren i utgangspunktet var lav.
Var innsatsen i utgangspunktet bra, men lav effektivitet skyldes manglende kunnskaper, ferdigheter eller evner – vil prestasjonsbasert lønn ha en demotiverende effekt.
Prestasjonsbasert lønn vil i stor grad få medarbeidere til å jobbe raskere – det vil kunne bidra til å redusere både kvalitet, innovasjon og nyskaping. Noe som anses viktigere og viktigere.
En annen kjent negativ effekt er at det kan virke altfor godt og resultere i manipulerende og uetisk adferd, påpeker Kuvaas.
Kunnskapsmedarbeideren
Det beste rådet professoren kommer med når det gjelder å få kunnskapsmedarbeidere til å yte sitt beste er; å gi dem en god lønn som er konkurransedyktig.
Deretter skal du gjøre alt du kan for å få medarbeideren til å glemme penger som drivkraft for jobben:
Gode medarbeidere tenker nemlig ikke på penger når de er på jobb – kun på tjeneste, produkt, kunde eller bruker.
Kilde: www.forskning.no
"