Nye tider - gammel lederstil

Nasjonalt senter for ledelse ved Norges Handelshøyskole har avgrenset forskningen til å gjelde ledelse i kunnskapsintensive bedrifter, og kommet frem til at en såkalt gammeldags lederstil ikke gir slike bedrifter noe positivt.

- En leder må tørre å la sine ansatte tenke selv. Du må slippe folk fri, sier professor Willy Haukedal til forskning.no.

- Kunnskap motiverer

Han mener det aller viktigste hos en kunnskapsbedrift-leder er evnen til å mobilisere innsatsvilje og innovasjonslyst. Stipendiat Ole Hope er enig:

- Det har vist seg at systematisert kunnskapsdeling er viktig. Egen vekst og utvikling er sterkt motiverende, fastslår han.

Lite forskning på området

Bakgrunnen til forskningen er at det meste av næringslivet i industriland nå har blitt kunnskapsintensivt, mens ledelseslitteraturen tradisjonelt har tatt utgangspunkt i den tradisjonelle industribedriften.

Definisjonen på en kunnskapsintensiv bedrift har gjerne vært noe vag. Ifølge Nasjonalt senter for ledelse kan en bedrift defineres som kunnskapsintensiv dersom en stor del av verdiskapingen skjer med kunnskap som innsatsfaktor. Slike foretak finnes ikke bare i tjenesteytende næringer, men også i produksjonsbedrifter kan kunnskap være viktigste innsatsfaktor.

I bølgedaler

I kunnskapsintensive bedrifter er premissene for ledelse nokså forskjellige, og strukturene har jevnlig forandret seg. De siste 20-30 årene har bedriftene variert mellom den hierarkiske kommandostrukturen og en styringsform med flatere struktur, skriver forskning.no.

- Denne trenden går litt i bølger. Noen løser opp strukturene og får flatere organisasjoner, men på et senere tidspunkt blir de samme bedriftene sentralisert og styrende. De tradisjonelle hierarkiene har vist seg veldig levedyktige, og popper opp når vi trodde vi var kvitt dem, sier Haukedal.

Deltakende er best

Han forteller at den klassiske industrielle styringsformen har vært autoritær, men at i en kunnskapsintensiv bedrift passer den deltakende stilen best.

- Blant slike bedrifter er det dem som klarer å mobilisere kompetanse som lykkes best, sier han

Prosjektbasert fremfor hierarki

I kunnskapsintensive bedrifter vil den gamle hierarkiske oppbyggingen vike til fordel for prosjektbaserte arbeidsgrupper, ifølge Haukedal.

- Kunnskap har pleid å følge hierarkiet, men slik er det ikke lenger. Medarbeideren, og ikke lederen, er spesialisten, sier stipendiat Alexander M. Sandvik.

Selvbildet avgjør

Haukedal tror prosjektorganisasjoner vil favorisere dem med sterk selvtillit, og Hope er enig.

- Det henger sammen med egen oppfatning av kompetanse. Har du et godt bilde av deg selv, er det lettere å finne seg til rette i dynamiske omgivelser. Det handler i bunn og grunn om selvbilde, mener han.

- Gode hoder kan forsvinne

Sandvik peker på en stor utfordring for kunnskapsintensive bedrifter: En industribedrift kan investere i maskiner og produksjonsutstyr uten å risikere at realkapitalen plutselig forsvinner, mens situasjonen er annerledes for en kunnskapsintensiv bedrift.

- Gode hoder kan fort forsvinne. Det er lett for en konkurrent å tilby høyere lønn. I et forsøk på å skape et interessefellesskap har mange kunnskapsbedrifter tildelt både ledere og ansatte opsjoner og strukturerte avlønningsavtaler. Det er vanlig å tro at penger er den eneste motivasjonen for mange ledere og ansatte, men slik er det ikke, sier han.

Ikke bare lønn

Også stipendiat Birthe Kåfjord Lange tror det offentlige kommer til å få problemer med å skaffe nye hoder og hender, og at den store utfordringen er ikke nødvendigvis lønn.

- Fornyingsministeren har uttalt at det offentlige ikke skal være lønnsledende, men heller kunne tilby andre goder. Videreutdanning og kompetanseoverføring kunne vært gode substitutter for lønn, sier hun.

(Kilde: Forskning.no)