Det er høysesong for revisorene, og de siste års regnskapsskandaler har bidratt til økt oppmerksomhet rettet mot revisorens rolle.
En ny studie viser at bedriftene som er ekstra rause med å betale sine revisorer ikke nødvendigvis får ekstra hyggelige revisjonsberetninger tilbake.
Professor John Christian Langli ved Handelshøyskolen BI og professor Ole-Kristian Hope ved University of Toronto gjennomført en granskning av årsregnskapene til et stort antall norske selskaper i tidsperioden 1997-2002.
De har undersøkt om norske revisorer unnlater å gi kritiske merknader som burde ha vært gitt, av frykt for å miste revisjonsoppdraget eller muligheten til å selge inn godt betalte tilleggstjenester.
- Vi finner ingen tegn til at klienter som betaler mye for tilleggstjenester og/eller unormalt mye for revisjonen, får færre kritiske merknader enn klienter som ikke betaler like mye, konkluderer Langli og Hope.
Revisorene skal påse at lover og regler for årsregnskapet følges til punkt og prikke, og reglene for salg av tilleggstjenester ble strammet inn i 2003 og 2005.
- Revisorer selger tillit. Frykten for et dårlig omdømme virker disiplinerende, skriver Langli og Hope som en mulig forklaring på at revisorer faktisk har ryggrad.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
