Forskjellen mellom en sunn, hardtarbeidende medarbeider og en arbeidsnarkoman ligger gjerne i balansen mellom jobben og øvrige sider av livet, det som på godt norsk heter work-life-balance.
Mens førstnevnte sitter på jobben ut over kveldene, men tenker med forventning på den neste skituren, vil sistnevnte bare ha tanker for jobben også under skituren. Hvis den blir noe av.
Les også: Test deg selv: Er du arbeidsnarkoman?
En arbeidsnarkoman drives til å sørge for at det alltid er jobb som må gjøres, omtrent som når alkoholikeren sørger for å ha drikkevarer tilgjengelig eller røykeren som bare MÅ ha sigaretter på seg.
Dette er noen tegn på arbeidsnarkomani, ifølge en artikkel i det britiske HR-magasinet Personnel Today.
"Ifølge en undersøkelse fra britisk LO, Trade Union Congress, jobber hver åttende britiske arbeidstaker mer enn 48 timer i uken. Tallene for London er hver sjette sysselsatte.
Blant dem som jobber mer enn 48 timer i uka, sier hver fjerde at de ovehodet ikke ønsker å redusere arbeidsbelastningen.
TUC-undersøkelsen viser dessuten at antallet som i utstrakt grad arbeider ubetalt overtid, er sterkt økende i Storbritannia.
Utviklingen får fagbevegelsen til å slå alarm, skriver Personnel Today.
Stadig høyere forventninger til økonomiske resultater, lavere bemanning i forhold til arbeidsmengden og økende tilgjengelighet gjennom epost, hjemmekontor og mobiltelefon - dette er faktorer som TUC mener bidrar til at arbeidsnarkomani er et økende problem.
Undersøkelser viser at arbeidsnarkomani kan ha alvorlige, helsemessige konsekvenser. Lidelser som stress, depresjon, angst, høyt blodtrykk, hjerteproblemer, søvnløshet og dårligere immunforsvar kan tilbakeføres til tvangsmessig overarbeid.
Les også: Hekta på jobben
Ikke bare det, men arbeidsnarkomani belaster også familierelasjoner og arbeidsmiljøet. Undersøkelser viser at barn av arbeidsnarkomane er overrepresentert når det gjelder depresjoner.
HR kan spille en viktig rolle når det gjelder å hjelpe arbeidsnarkomane og motvirke "epidemien", påpeker flere eksperter overfor Personnel Today.
Men skal HR ha mulighet til å spille en positiv rolle, må man kjenne holdninger og praksis i organisasjonen. Et godt sted å begynne er å være særlig oppmerksom på sykefravær som skyldes stresslidelser.
Analyser hvordan medarbeiderne bruker tiden og hvordan de tenker om egen innsats. Bevisstgjør dem på å være effektive og ikke bare travle.
HR bør oppmuntre medarbeidere til å måle innsatsen i forhold til resultater og ikke tidsbruk. Er medarbeiderne som jobber 12 timer om dagen, virkelig mer produktive enn dem som holder seg til normalarbeidstiden?
Holdningskampanjer, fadderordninger og kurs i tidsplanlegging er andre mulige tiltak som HR kan ta tak i.
I Japan finnes begrepet karoshi. Det betyr dødsfall grunnet overarbeid. Trolig rammer dette 1000 japanere hvert år, noe som utgjør nær fem prosent av alle slag og hjerteinfarkt hos arbeidstakere under 60 år.
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
