Ikke-vestlige innvandrergrupper sliter mer enn etniske nordmenn før de blir ansatt i sin første heltidsjobb.
Les også: Vegring mot utenlandske eksperter
De har også lavere inntekter og lavere sysselsetting enn den norske majoritetsbefolkningen selv om de har høyere utdanning.
Dette kommer fram i en doktoravhandling utført av cand-polit. Idunn Brekke fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Brekke har sett på alle som fullførte høyere universitetsutdanning i perioden 1993 til 2002, og alle som fullførte en yrkesfaglig videregående utdanning i perioden 1997 til 2001.
I den første gruppen var det 34.702 personer hvorav 1.844 av asiatisk og afrikansk opprinnelse. Den andre gruppen telte 54.453 personer, hvorav 1.233 var første generasjon ikke-vestlige innvandrere og 361 personer andre generasjon.
- Det virker som om barrieren for å komme inn på arbeidsmarkedet gjelder for begge disse gruppene, sier Idunn Brekke til NTB.
Det er spesielt innvandrere med kort botid i Norge som har problemer på arbeidsmarkedet. Etterkommere og innvandrere som har bodd lenger i Norge, skiller seg ikke like negativt ut.
- Vi har såpass gode data når det gjelder lik utdanningslengde, type utdanning og karakterer at vi kan foreta denne sammenligningen mellom ikke-vestlige innvandrere og majoritetsbefolkningen, påpeker Brekke.
Det er stor forskjell i sysselsettingsmønsteret mellom de ikke-vestlige kvinnene og mennene blant dem med høyere utdanning.
De første årene har innvandrerkvinner om lag 15 prosent lavere sannsynlighet enn norske kvinner for å være fullt sysselsatt. Men etter ti år i arbeidslivet faller sysselsettingen blant innvandrerkvinnene drastisk.
- Etter ti års yrkeserfaring har ikke-vestlige kvinner med universitetsutdanning 38 prosent lavere sannsynlighet for å være i fullt arbeid. De går enten ned i redusert stilling eller ut av arbeidslivet. Vi vet ikke om det er frivillig eller ikke, men det er nok grunn til å tro at de tar andre valg enn de norske kvinnene når det gjelder arbeid og omsorg for familien, sier Brekke.
Hun ser liten grunn til å tro at det er en økende diskriminering utover i karrieren for denne gruppen.
Mennene har derimot et annet sysselsettingsmønster. To år etter at de er uteksaminert, har innvandrermenn 11 prosent lavere inntekt enn norske menn, mens etter ti år i yrkeslivet har forskjellene økt til 18 prosent.
- Dette skyldes muligens at de ikke får tilgang til toppstillinger i arbeidslivet slik de norske mennene gjør, eller at de er ansatt i andre bransjer der lønningene generelt er lavere. Det er en brattere inntektsøkning for de norske mennene enn det er for ikke-vestlige menn. Forskjellene i inntekt blir altså større og større over tid, sier Brekke.
Hun minner om at denne undersøkelsen er foretatt i tidsrommet 1993-2002 og at bildet kan ha endret seg litt de siste årene. Men hun tror ikke det er svært forandret i dag. (©NTB)
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
