Sett grenser for hjemmearbeidet
Hjemmekontor blir oftest framstilt som et udelt gode. Men fleksibiliteten og tilgjengeligheten har også sin pris. Derfor må hver og en være sitt eget verneombud og sette grenser mellom jobb og privatliv.
Mange lokkes av at de kan jobbe når og hvor de vil. Men som mange med hjemmekontor har erfart, kan det fort ende med at du forventes å være tilgjengelig både støtt og stadig.
– Med hjemmekontor blir nesten alle som selvstendig næringsdrivende. Samtidig må vi også være vårt eget verneombud, påpeker Hasse Storebakken overfor HMS-magasinet.
Nye organisasjonsformer
Som fysioterapeut og partner i firmaet Bærekraftig Arbeidsmiljø har han arbeidet mye med moderne organisasjonsformer og nye teknologiske løsninger.
– Det har vært mye fokus på de positive sidene ved hjemmekontor og mulighetene for selvledelse. Men dette kan være fryktelig vanskelig når det ikke fungerer.
Må kurses jevnlig
Det å lære seg å prioritere, velge, sette grenser, samt å ta vare på seg selv og andre, er ingen enkel sak.
– Jeg tror ikke dette er noe du kan gi folk et kort kurs i, og så kan de det for evig og alltid. I en del organisasjoner bør det nok være fast agenda å gi opplæring til sine medarbeidere.
Den evige tilgjengeligheten
– Det som kanskje er mest strevsomt for den enkelte, er å takle den evige tilgjengeligheten. Det finnes en forventning, fra både oss selv og andre, om at vi kan fikse ting på en kort horisont fordi dagens teknologi er så god
– Hjelpemidler som mobiltelefon og e-post gjør oss tilgjengelig nesten døgnet rundt. Dessverre tar fremdriftsplanene sjelden hensyn til at hvis teknologien først svikter, kan det svikte skikkelig.
" Ufrivillig flaskehals
Storebakken fremhever at grunnteknologien i dag er blitt så god at det er vi mennesker som er blitt flaskehalsen.
– Dette er totalt forandret fra for 20 år siden. Da kunne du bruke tre døgn på å få ut et brev av datasystemet.
– I dag er trykket flyttet til enkeltpersonene. Nå er det hver og en av oss som må sette grensene.
– Problemet er at den teknologiske utviklingen har gått så fort, men den organisatoriske har ikke hengt med i samme tempo. Veldig mange har ingen kunnskap om å takle dette. Vi har lite historikk å se tilbake på. Vi har lett for å bli veldig individuelle og enkeltvis ansvarlige for å fikse ting.
– Når alle jobber individuelt, er det en stor fare for at enkelte ikke vil mestre det. Da går vi og sykemelder oss på grunn av nakken. Selv om nakken ikke er den egentlige årsaken. Det blir rett og slett en mestringsmåte. I verste fall blir de ansatte sett på som ikke-fiksende, dumme og dårlige.
Må sette felles grenser
Ifølge Storebakken er det viktig at grensene mellom forventning, tilgjengelighet, arbeidstid og fleksibilitet, settes i fellesskap.
– Det må bli lov å sette grenser. Skap et miljø som gjør det trygt å si fra. Ta det gjerne som en fast del av det ukentlige mandagsmøtet. Snakk sammen og sett felles normer for arbeidsmiljøet.
– Det hjelper ikke å sette seg sine egne grenser, hvis alle andre forventer at du skal lese e-posten på kvelden.
– Hvis sjefen din alltid sender ut e-post kl. 19 på kvelden og har en forventning om at du skal besvare den innen morgenen, hjelper det ikke om du er den eneste som har bremsevett.