Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Sjekk toppkandidatens økonomistyring
En kredittvurdering av toppkandidatene kan være en nyttig investering i rekrutteringsprosessen.
Ill.foto: Colourbox.
En grundig sjekk av søkerens referanser, CV og attester er vanlig ved nyansettelser. Men du lurer kanskje på om det i det hele tatt er lov å kredittsjekke en jobbsøker før ansettelse? Svaret er ja - men det må være et saklig behov i følge Personopplysningsloven. I prinsippet betyr det at du kun i begrenset grad har lov å kredittsjekke en jobbsøker.
I følge Datatilsynet må tre kriterier være på plass; Stillingen må ha en høyere funksjon, stillingen skal innbefatte et stort økonomisk ansvar, og en sjekk skal kun utføres på søkere som er aktuelle i sluttfasen av en ansettelsesprosess.
Les også: Sjekk jobbsøkerens referanser
Overfører private vaner
"- I ansettelse av personer med økonomisk ansvar er det naivt å ikke sjekke deres økonomiske bakgrunn, advarer Kjell-Ola Kleiven.
- Det kan være kritisk for små og mellomstore bedrifter dersom de ansetter en person med en rotete økonomi, sier Rune Sjøhelle i Nordea.
Kredittanalyseeksperten Kjell-Ola Kleiven i Bisnode Norge, moderselskapet til Dun & Bradstreet, har god kunnskap om hvordan enkeltpersoner kan skape problemer for en bedrift.
– Tallene våre viser at 8 av 10 personer med dårlig betalingsvilje tar med seg sine uvaner inn i et nytt selskap, sier han.
– Mange tror at de dårligste betalerne er de med lav inntekt. Det er feil. Våre statistikker viser at menn med høy variabel inntekt på over 500 000, er de dårligste betalerne. De har et høyt forbruk og er ofte knyttet opp mot næringslivet. Årsaken til at de ikke betaler er ikke nødvendigvis fordi de ikke har råd. Det er mer betalingsviljen og rutinene for å betale gjeld og regninger som er dårlige. Jeg kaller dette for luksusfellesyndromet, sier Kleiven.
Kommunikasjonsdirektør Rune Sjøhelle i Nordea sier bankene også har merket seg denne gruppen som dårlige betalere.
Christine Ask Ottesen i Datatilsynet advarer mot å stenge folk ute fra arbeidslivet på grunn av en betalingsannmerkning.
– Vi ser at denne gruppen fremhever seg blant de som misligholder kredittkort. De bruker nok litt mer en de har, og hadde de anstrengt seg kunne de gjort opp for seg, sier Sjøhelle.
– Vi kredittsjekker bedriften og ikke lederne privat. Men dersom selskapet har mange betalingsanmerkninger tar vi det selvsagt med som en viktig del av en kredittsjekk når bedriften søker om kassakreditt og finansiering, forklarer han.
Les også: Feilansettelse koster flesk
Risiko for økonomisk tap og anseelse
Banker og finansinstitusjoner er kjent for å gjøre en grundig sjekk når de skal ansette personer i tiltrodde stillinger.
Hvor går grensene for kredittsjekk av en jobbkandidat?
– Det er litt spesielt fordi det finnes ikke noen klar definisjon på ”saklig behov”. Det viktigste her er at selskapet kan begrunne hvorfor det er nødvendig å foreta en kredittsjekk, poengterer Kjell-Ola Kleiven i Bisnode Norge.
Christine Ask Ottesen er jurist og seniorrådgiver i Datatilsynet.
Hun bekrefter at det ikke finnes noen klar definisjon. Likevel mener hun retningslinjene er klare.
– Det skal foreligge et kredittelement og det må være relevant for stillingen. Dessuten må stillingen være av en høyere karakter. Det betyr at det må være et betydelig økonomisk ansvar og at det kan være risiko for tap av anseelse for virksomheten, sier hun.
Les også: Tabbene som diskvalifiserer jobbsøkere
Ønsker ingen utestengelse
– Et selskap kan ikke ha en generell rutine for å kredittsjekke jobbsøkere, selv ikke innen bank og finanssektoren. En kredittsjekk må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er et saklig behov, eller ikke, sier Christine Ask Ottesen.
Hun poengterer at vi ikke må få et samfunn der folk blir utestengt fra arbeidslivet kun fordi de har en betalingsanmerkning.
– Det kan være mange forskjellige grunner til at folk har fått en anmerkning, og det trenger ikke si noe om en person er skikket i jobben eller ikke, forklarer hun.
Sammenlignet med alle klagene Datatilsynet får på kredittsjekker, er det få som reagerer på en kredittsjekk i forbindelse med rekruttering. Likevel er det grunn til å anta at flere blir sjekket.
– Vi har merket en økende tendens i forhold til personer som har søkt jobb og som ringer og spør om det er lov, sier hun.
Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.
Les hele artikkelen i Personal og Ledelse nummer 6/2009
"