- Det er ganske enkelt å lage et internt system for varsling i en virksomhet, sier medeier Eldbjørg Løwer og Jan Lie Amundsen i Varslerinstituttet AS.
- Våre tall gir klare signaler på at de ansatte føler seg utrygg på hvorvidt anonymiteten blir ivaretatt. Det at virksomheten har et system for varsling er bra, men det kan fort bli en sovepute hvis det ikke virker, sier daglig leder Jan Lie Amundsen.
Selskapet tilbyr et nytt varslingssystem som sikrer varslere anonymitet. Bakgrunnen for Amundsens uttalelse er en fersk undersøkelse Varslerinstituttet har gjennomført i samarbeid med Norstat. Totalt har 700 norske ledere svart på spørsmål om varsling og varslingsrutiner, hvorav 600 fra privat næringsliv og 100 fra offentlige virksomheter.
For å få tilgang til varslingssystemet via internett, betaler virksomhetene en månedlig avgift.
- De ansatte får en kode og et passord, og kan logge seg inn når som helst på døgnet. Meldingen blir liggende i systemet i 24 timer, dermed har varsleren mulighet til å angre. Ett døgn etter går varslet til to-tre utvalgte mennesker internt i bedriften der varsleren er ansatt. Videre er det opp til dissepersonene å ta stilling til alvorlighetsgraden, forklarer Amundsen.
Han understreker at Varslerinstituttet ikke har noen rolle i forhold til å bedømme varslet. Det er opp til hver enkelt bedrift å avgjøre hvor alvorlig meldingen er. Dersom varslet er av en vanskelig karakter kanbedriften kontakte Varslerinstituttet for å søke råd.
- Vi har opprettet et varslerråd. Det er en gruppe mennesker med faglig tyngde og ulik spisskompetanse som kan veilede bedriften. I løpet av to døgn vil bedriften få en rapport med forslag til løsning, sier Amundsen.
Bak det nye selskapet står blant annet tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer og tidligere konsulent i McKinsey Ingvar Straume.
Les også: Ønsker varslere velkommen
" De ferske tallene fra undersøkelsen viser at 8 av 10 offentlige virksomheter har innfør et internt varslingssystem. Ulempen er imidlertid at de ikke kan garantere varslere anonymitet på grunn av regelverket i Forvaltningsloven. Resultatet er at de ansatte vegrer seg for å varsle internt. Tallene viser at 7 av 10 virksomheter, som har innført et internt varslingssytem, ikke har fått inn varsler gjennom eget system. - Når vi vet at rundt tretti prosent av alle arbeidstakere, en eller annen gang, har vært borti kritikkverdige forhold som de kunne tenkt seg å varsle om, burde andelen av varsling vært høyere, sier Amundsen.
Kari Breirem er i dag direktør ved Borgarting lagmannsrett. Da hun som direktør i advokatfirmaet BA-HR varslet om kritikkverdige forhold internt fikk hun sparken. I ettertid har hun skrevet boken "På BA-HR bakke", i tillegg til å holde foredrag om varsling.
Foto: Karine H. Henriksen
- Dagens lovverk fungerer litt som ris bak speilet. Du har rett og plikt til å varsle, og gjengjeldelse er forbudt. Men det skal mye til for at en arbeidstaker som blir satt ned i lønn, eller blir utsatt for gjengjeldelse, bruker det regelverket som er ment som beskyttelse. Å gå til sak er en lang og tidkrevende prosess, dessuten koster det mye penger. Havner saken i en arbeidsrettssak er det uansett ingen vinnere, sier Breirem som har noen klare tanker om hvorfor folk ikke varsler.
- I grove tilfeller, for eksempel innen helevesenet, tror jeg det er en hemsko å varsle i forhold til egen karriere. Mange opplever nok at systemene ikke er trygge nok. Det er sikkert også de som har blitt skremt av hvordan tidligere varslere har blitt håndtert internt.
I januar 2007 trådte det nye regelverket i arbeidsmiljølovens § 2-4 i kraft. Det sikrer arbeidstakers rett og plikt til å varsle. Regleverket pålegger alle bedrifter å legge til rette for varsling om kritikkverdige forhold.
Likevel mangler rundt 20 prosent av offentlige virksomheter, og vel 50 prosent av det private næringsliv et system for varsling. Tallene viser også at over halvparten av de offentlige virksomhetene, og 20 prosent av private virksomheter, har opplevd at varslere bruker andre eksterne varslingskanaler.
Kari Breirem tror ikke de ansatte tenker media i første omgang. Men hvis varsleren ikke blir hørt internt, kan mediene være siste utvei.
- I noen tilfeller tror jeg det handler om et etisk spørsmål der arbeidstakeren står ovenfor følgende; Skal jeg være lojal mot bedriften, eller samfunnet, sier hun.
Jan Lie Amundsen er overbevist om at de bedriftene som ikke har et varslingssystem på plass ender opp med at de ansatte går til mediene. Det kan ofte bli store oppslag som ikke tjener bedriftens beste.
For å sikre de ansatte et lavterskeltilbud, der det kommer inn varsler om kritikkverdige forhold i bedriften, mener Amundsen at tre viktige faktorer må være på plass; Varsleren må oppleve trygghet, det må være en ekstern kanal og systemet må sikre anonymitet.
Les også: Kritisk til varslerparagrafen
Selv om mange virksomheter mangler varslingssystem viser tallene at 95 prosent av ledere i offentlig virksomhet, og 79 prosent av ledere i privat virksomhet, mener at varslerne utgjør en viktig rolle for virksomheten.
- Det er en bedre forståelse og aksept for varsling i offentlige virksomheter, enn i privat sektor, sier Amundsen.
Likevel understreker han at de største aktørene i det private næringsliv har et varslingssystem på plass, blant annet fordi de har ressurser og HR ansvarlige som tar varsling på alvor.
" - Det er i små og mellomstore bedrifter varslingsarbeidet henger etter. Det tror jeg handler om prioritering,manglende kompetanse, og om en viss norsk naivitet i forhold til at "vi er en liten bedrift, hos oss skjer det ikke noe". All erfaring tilsier at det skjer kritikkverdige forhold over alt, sier Amundsen.
Tidligere forsvarsminister og medeier, Eldbjørg Løwer, stiller seg undrende til at ikke flere bedrifter ser på varsling som en hensiktsmessig måte å kunne rydde opp i egen organisasjon.
- Det er faktisk ikke et spørsmål om de skal prioritere, i følge loven må de prioritere dette arbeidet. Det at så mange ikke har innført et system er nok et uttrykk for at man vurderer den delen av bedriftskulturen ulikt. Det å få frem kunnskap om uønskede handlinger i en organisasjon bør være en bevisst holdning fra ledelsens side, sier Løwer.
Les også: NHO oppfordrer til god varslerkultur
Både Løwer og Breirem viser til tidligere praksis, som ofte har vist at allmennheten har vist mer interesse for å ta varsleren, enn selve varslet.
- Det er ikke varslet som er problemet, men håndteringen av varslet, sier Løwer.
" Kari Breirem mener at et godt arbeidsmiljø og en god varslerkultur står og faller på en god ledelse.- Dette er en lederjobb. Ingen liker negative meldinger og det kan derfor være lett å reagere feil. Resultatet blir at du ikke rydder opp internt, og det er i slike tilfeller en varsler tvinges videre til eksterne kanaler som advokater, media eller tilsynsmyndigheter.
- En leder må forså at et varsel ikke er et angrep mot egen bedrift, men en melding mot personer eller forhold som ikke bør forekomme i virksomheten. Eksempelvis lovbrudd eller svikt i rutinene, forklarer Breirem.
Hun mener en ansatt i dag har for dårlig vern.
- En varsler blir ofte sett på som en utro tjener, en illojal medarbeider. Du går i mot og får et negativt stempel som det er vanskelig å forholde seg til. Du vil jo bare holde "orden og reda". Historien viser at mange varslingssaker ofte ender opp som vanskelige og stygge personalsaker, sier den tidligere varsleren.
Selv om det nye selskapet garanterer for varslerens anonymitet, er deres anbefaling at varsleren oppgir sin identitet. Blant annet fordi det da er mulig å innhente ytterligere informasjon om forholdene det varsles om.
Hva er faren ved å varsle anonymt? - Det øker sannsynligheten for misbruk. Det at du ikke behøver å stå frem gjør at du i affekt kan velgeå brenne av et varsel mot en person du ikke liker, helt uten risiko. Det kan brukes som et virkemiddel i en konflikt, forklarer Amundsen.
Denne problemstillingen stiller ekstra skjerpende krav til bedriftens håndtering av varslene. I følge Breirem er det viktig å ivareta både varsleren og den det varsles imot.
- Når det varsles anonymt må det tenkes nøye gjennom rettssikkerheten til den eller de som blir gjenstand for påstander, sier Breirem.
For at et varslingssystem skal fungere optimalt er det helt avgjørende at de ansatte respekter og verdsettersystemet. I følge ekspertene må ledelsen ha andre briller på i de tilfeller det er snakk om et personangrep. Er varslerens identitet kjent, må meldingen vurderes som mer alvorlig. Amundsen mener likevel at anonyme varsler, er bedre enn ingen varsler.
- Vår grunnleggende holdning er at det er viktigere for virksomheten at de får informasjon om kritiskeforhold. Dersom du først har bestemt deg for å varsle anonymt, må det gjøres ved at det rettes fokus i en bestemt retning. Du kan for eksempel stille spørsmål om det er bra for bedriften at de ansatte mottar gaver. Da har du ikke gått til personangrep, men ledelsen har mulighet til å undersøke saken. Det er stor forskjell på angiveri og varsling, sier han.
Les også: Lettere å varsle i forsvaret
- Varsling handler om å få utløp for moralsk indignasjon. Det betyr at du kan si: Søren heller, jeg som person synes ikke det er noe bra at vårt firma holder på slik, sier Amundsen.
Kari Breirem er enig, og selv angrer hun ikke på at hun nektet å signere en faktura i advokatfirmaet BA-HR. Men hun innrømmer at hun gikk utallige runder meg seg selv. Det ble mange lister med pro og kontra. Breirem ønsket å være lojal, men hun kunne ikke bidra til brudd på regnskapslov eller dokumentforfalskning.
- Når vi vet at 40- 50 prosent av kritikkverdige forhold avdekkes via varslere, er det klart at de utgjør en viktig korrigeringsfaktor for at samfunnet skal fungere. Dessverre er vi ikke kommet langt nok i arbeidet. Det kreves mye mer enn en varslerparagraf for å få dette til å fungere skikkelig, sier Breirem, som mener alle nye tiltak i forhold til varsling er prisverdig.
- Det bør være et sted å gå for å få råd og bistand. Likevel tror jeg et system som gjør at bedrifter må betale en avgift vil føre til at mange små og mellomstore bedrifter faller fra på grunn av dårlig økonomi, sier hun.
Selv har hun tatt til ordet for en liten offentlig enhet med noen få personer som kunne håndtert dette arbeidet. I et slikt utvalg kunne man diskutere problemstillinger og rådføre seg i forhold til hva man bør gjøre. Breirems råd til bedrifter som ennå ikke har innført rutiner for varslingssystem er klar.
- Ta de ansatte med i utarbeidelsen av varslingsrutinene, og sørg for et miljø der det å si i fra om kritikkverdige forhold blir forankret i bedriftens ryggmarg. Da skaper du et godt arbeidsmiljø og en god kultur innad i bedriften, sier Breirem, som avslutningsvis poengterer at varslingsarbeidet til syvende og sist dreier seg om å endre på uheldige holdninger.
Les mer om hva jussprofessor Henning Jakhelln mener om anonym varsling i Personal og Ledelse nr 4/2009.
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
